Takk for hilsner og gode råd! ;D

Kan legge til at jeg glemte å fortelle at dosen min er økt til 125microgram daglig. utenom to ganger i uken, da jeg skal ta 100microgram.

Jeg hadde struma, og det var visst en stoffskiftespesialist fra Sverige som sa det ikke var noe håp om å redde skjoldbruskkjertelen.

MEN, det jeg reagerer på nå i ettertid, var at legen min på sykehuset, sa at det gjerne ikke var så mye bivirkninger i etterkant, og at det egentlig jeg måtte huske på, var å ta den teite pilla, resten av livet mitt.


Jeg har egentlig forleøbig ikke så veldig mange tanker, men jeg skal samle sammen informasjon om mitt eget sykdomsforløp i form av journaler og blodprøveresultater gjennom årene. Sette det sammen i system, og ta tak i megselv, og huske alle tablettene mine, gå til jevnlige kontroller, og se hvordan ting etterhvert utfolder seg.

Mine problemer er stort sett knyttet til det psykiske, og ikke det fysiske, og det lille fysiske jeg har, blir vel gjerne forverret av det psykiske. Så det beste blir vel foreløbig å prøve å få blodnivåer oppover mot verdier som i teorien skal være normale, og jobbe med psyken samtidig ved siden av. Da det kan være andre grunner til at jeg i utgangspunktet har psykiske problemer, så kan det være greit å finne den røde tråden.

Og ja, det føles litt som å gå fra asken til ilden. Jeg hadde helt klart valgt annerledes nå i ettertid. Men det er liksom ikke så veldig mye jeg kan gjøre med det nå.