Omtrent samtidig med at jeg fikk elveblest begynte jeg også å slite med angst, depresjon, trøtthet og generell mangel på tiltakslyst. Å få diagnostisert elveblesten var et kapittel for seg. Etter et besøk på Legevakten ble jeg satt på en sykt dyr soppkur, som selvfølgelig ikke hjalp noe ut over å få alskens problemer med fordøyelsen en ukes tid i etterkant. Fastlegen min mente jeg var allergisk og sendte meg for å få testet alle mulige og umulige årsaker til denne. Jeg fikk resept på antihistaminer mens testene ble analysert, som ... ikke hjalp det spøtt. Jeg ble derfor henvist til spesialist, som hadde diagnosen klar før jeg fikk satt meg. Han kunne dessverre ikke hjelpe ut over å be meg finne ut hva som forårsaket utslettet.
Men tilbake til det psykiske. Jeg ble uavhengig av elveblesten diagnostisert med angst og depresjon etter et ublidt oppgjør på arbeidsplassen min som endte med oppsigelse fra min side. En sjef med utpreget narsissisme og en ansatt med lav selvfølelse, sterke humørsvingninger og til tider total mangel på tiltakslyst måtte ende galt. Jeg gikk til psykolog og ble satt på antidepressiva. Etter et halvt års til i terapi følte jeg at det egentlig ikke var min egen psyke det var noe galt med, men noe bakenforliggende som trigget utbrudd. Jeg er fullt bevisst min egen angst og fortrolig med min depresjon, men totalt ute av stand til å påvirke dem. Jeg prøvde også hypnose, uten at det hjalp noe særlig heller.Du kan like gjerne være hyper, utifra mine erfaringer og min datters virker du mer hypo, men ingenting kan sies sikkert,
elveblest, åjada i min ungdom når jeg var mer aktiv i party liver så jeg ut som jeg var spedalsk dagen etter,selv om jeg etter operasjon er blitt hypo er utslettet der når jeg er i dårlig form og min datter har samme tendens,styr unna negativt stress det er det værste som finnes, let etter det rolige og avbalanserte.