Ja da fikk eg endelig en henvisning til endokrinolog...
Historien opp til dette er at eg blev gravid i februar og etter å ha vært syk og dårlig gjennom hele første trimester, sånn som eg pleier, så fant vi ut av at barnet hadde sluttet å leve i uke 17 ved ordinær ultralyd. Dette var selvsagt fælt, men ikke fult så fælt som eg skulle ha trodd. Det at eg hadde vært syk og elendig hele tiden og ikke kjent noen form for liv var sikkert noen av grunnen til at eg ikke blev helt knust. Eg tror at eg hadde en følelse av at dette ikke var ok, for eg blev ikke sjokkert, når eg så ultralyd bilde av et helt stille barn. Det var mere en konstatering av en uggen følelse eg hadde gjemt langt borte.

Etter fødselen, som gikk ganske greitt, opplevde eg DEN oppturen... Eg hadde ikke kjent meg i så normal form i årevis. Eg klarte å jobbe full tid, ta vare på datteren min og ha et liv... Eg antar at mitt immunforsvar fremdeles var nedsatt og at det var grunnen til min fysiske fremgang. Dette varte i ca 2 måneder, så smalt det. Eg fikk 2 migrene anfall innenfor 2 uker, vanligvis får eg et annet hvert år. Eg orket ingenting, var kvalm, svimmel og skalv ved minste påkjenning. Eg tålte ikke kaffe eller noen form for stress. Eg tenkte at eg sikkert var blitt overdosert og fikk tatt nye prøver. Min FT4 var litt lavere enn normal, min TSH var <0.03 som vanligt, FT3 blev desverre ikke tatt og mine antistoffer var skyhøje. Da var det at legen gav opp og sendte meg til endokrinologen.

Der gikk 2 måneder fra eg blev dårlig til eg endelig hadde time. Den første måneden var eg 100 % sykemeldt og den neste var eg 50 %, så når eg endelig kom til endokrinologen hadde eg det ganske utmerket og viste ikke helt hva eg skulle sie. Men det hadde eg ikke trengt å bry meg om, for alt hva han hadde å sie var at min TSH var alt for lav og at eg var MEGET overdosert og sikkert hadde vært det i lang tid. Eg forsøkte å argumentere med at eg tok Armour og at eg ikke hadde noen form for overdose symptomer med unntaket av den episoden for 2 måneder siden. Så fortalte eg at eg doserte etter FT4, turde ikke å tilføye at eg i tillegg doserer etter formen, men det var vist hakkande galt. Man kunne ikke dosere etter FT4 fordi den varierte alt for mye. Noen ganger var den 0, andre ganger 4 ??? Så vi blev enige om at vi var uenige. Han var ganske hyggelig sånn sett, blev ikke sur eller noe sånt da.

Så spurte eg til hvordan eg skulle forholde meg til en ny graviditet... Svaret var at eg måtte endelig ikke bli overdosert da det kunne forårsake "missed abortion"... For en ting å sie til en kvinne som netop har gått gjennom en slik.

Mitt spørsmål om immunforsvaret mitt kunne ha skylden for min dårlige form 2 måneder forinnen blev blankt avvist, da eg jo var fult "substituert" allerede.

Ja, ja i det miste fikk eg sjekket blodtrykket mitt i sittende og stående posisjon, da eg var litt bekymret for binyrene mine. Men der var alt som det skulle være, 117/et eller annet i begge tilfellene.

Nå sitter eg her og lurer på hva som er galt. Legen, Endokrinologen og all ekspertisen sier en ting, men eg føler ikke at noe av dette stemmer på min kropp. Man kan begynne å lure...