Jeg kan ikke noe om det personlig, men har ei venninne på min alder som ble diagnostisert som ettåring. Hun har etter mitt skjønn klart seg fint og er nå mor til to gutter. Det hun har antydet er at det å bli gravid med lavt stoffskifte krevde mer regulering av stoffskiftet enn hun hadde gjort før. Ellers har hun ikke gitt inntrykk av at det påvirket barndomen hennes. Ikke så rart kanskje, fordi det var jo normalen hennes? Men det hun også har gitt inntrykk av og som kanskje kan være en trøst for deg er at hun fikk til å være med på minst like mye "galskap" som de jevnaldrende "friske" barna.

Forhøyet antistoff betyr at kroppen har en immunreaksjon mot kjertelen. Vanligvis vil denne bryte ut over tid, gjøre kjertelen så syk at den ikke klarer å opprettholde normal funksjon og så føre til lavt stoffskifte. Dette kan ta årevis. Per i dag har man ingen kjent måte å dempe antistoffene på såvidt jeg vet. (Tilskudd av selen har i noen forsøk hatt god virkning, men er antakelig avhengig av at det er en mangel tilstede i utgangspunktet?)

Legene er vanligvis uvillige til å starte behandling før ringvirkningene av en svekket kjertelfunksjon begynner å vise seg. (Lav kroppstemperatur, frossenhet, slapphet og alle de andre symptomene som kjennetegner lavt stoffskifte. Samt hos barn - lav veksthastighet kontra normalen.) Det som er spesielt når det gjelder et så ungt barn er at dere som foreldre ikke må mista de eventuelle syptomene på lavt stoffskifte med personligheten til "et normalt rolig barn". Det som er en god ting er at menn ofte har større toleranse for høye TSH-verdier enn kvinner. Jeg vet heller ikke hva som betraktes som normal TSH for barn (kontra voksne).

Beklager at jeg ikke kan gi deg noe konkret, men dette er iallfall mine tanker om saken.