Tusen takk for lykkeønskninger .Det varmet. Og til deg leya: jeg finner ikke ord. Håper bare det går bra med deg.

Til møtet: Joda det var en positiv opplevelse egentlig. Alle var "snille og greie". Jeg unnlot å være til stede på forrige møtet, og da hadde legen min uttalt seg, så han var der ikke i dag. Jeg fikk referert hans uttalelser som gikk på at det ikke var rom (rom?? jeg finner ikke ord!! Hva i himmelens navn heter det?? Gir opp!) for ytterligere attføringstiltak, så han anbefalte søknad om uførepensjon. Dette visste jeg. Dama fra Aetat lyttet og konkluderte med at hvis hun trengte flere opplysninger så skulle hun ringe meg. Altså ikke eget møte med Aetat. Supert alt jeg slipper! Tolker det positivt. Til min fordel altså. At hun ikke ville prakke på meg noe annet arbeid. Hørte ikke ett ord om det.

Saksbehandlerne fra trygdekontoret har endlig forstått at jeg ønsker å søke uførepensjon så de kom med egnet skjema som jeg må fylle ut. Jeg fikk beskjed om å bestille time hos lege (mandag), for å gi han beskjed om en skriftlig erklæring på det han har uttalt muntlig i møte.

Så skrev vi under på en serviceavtale at jeg skal få saken min behandlet innen 6 uker fra de mottar denne legeerklæringen da.

Jeg hadde med min gamle sjef gjennom mange år, som saklig redegjorde for tiltak som ble gjort på arbeidsplassen for at jeg skulle fungere i jobb. Dette går tilbake til 1990. Jeg har som tidligere nevnt kompensert for tapt arbeidstid gjennom å jobbe i helger, på kveldene og bruk av feriedager. Tenkte ikke på det den gangen fordi det gikk, men jeg har ikke klart det samme nå de siste to årene. Og da skjønte jeg galskapen. Tror de forstod også. Håper iallefall det. Gjenstår å se når søknaden er behandlet.

Så dette var en "liten" briefing på hvordan et slikt møte kan foregå. Var så utrolig deilig at de ikke nevnte restarbeidsevne med ett eneste ord. Hadde ikke hatt ork til å krangle der. Så alt i alt: jeg er takknemlig og lettet så langt