Nedtrapping av cipralex.

[Hansen]

Har ingen erfaring med cipralex - det er for nytt.
Men jeg har vært på antidepressiva før, og i starten på Levaxin.
Som du jo forstår, var jeg heller ikke depressiv og jeg kom antaglig til et lignende stadium som du er i nå.
Jeg tok hele medisinskapet å feide ned i en bærepose og leverte på apoteket.
Levaxin å hele møkkalasset !

Levaxinen måtte etterhvert på plass igjen......
Tilbud (les pushing) av andre midler ble blankt avslått, og påstått nødvendig nedtrapping også !

Jeg var jo, som du kan skjønne ganske "mør" og vet ikke om det hadde hjulpet noe med nedtrapping.
Så var det jo også andre midler - håper noen har egen erfaring og kan hjelpe deg.

[rexxy69]

noe som skyldes at jeg plutselig startet å legge på meg igjen

Så... nå har jeg trappet ned på ca to uker fra 10 mg til 0 mg cipralex

Hei Jeanette!
Har aldri vært på coctailen din, men Cipralex for noen år siden. Gjorde etterhvert som n`Finn og sopte alt sammen ned i en bærepose. Uten nedtrapping. Husker bare at jeg var kvalm - varte et par tre uker mener jeg å huske - omtrent det samme som når jeg startet på dem og at det var da vekta begynte å gå oppover. La ikke spesielt på meg da jeg gikk på "dritten" men når jeg kuttet dem ut olala!!!, og de kiloene har jeg aldri klart å få av igjen. Husker jeg leste noe om det i den forbindelse at det kan skje med bruk av de "nye" antidepressiva - noen som har blitt skikkelig store men at mange får en vektoppgang. Bare en tanke. Har ingen ide om hva som gjør hva når det blir så mange medisiner, urter, hormoner osv. men for min del tror jeg det var Cipralexen alene som var årsaken til vektoppgangen.....

H:-)

[Jeanette Ws.]

La ikke spesielt på meg da jeg gikk på "dritten" men når jeg kuttet dem ut olala!!!, og de kiloene har jeg aldri klart å få av igjen.

Sku jaggu ikke forundre meg om du har rett. Det er jo helt typisk min flaks osv..

[Vigdis]

Jeg gikk ned i vekt da jeg sluttet på Cipralex og begynte på Thyroid. Så du vet aldri Jeanette!

[Nielsigne]

Øv hvor trist at måtte bruge Cipralex eller lignende, når man simpelthen trænger til ordentlig medicin af en helt anden slags ... det er jo helt galt.

Jeanette, jeg håber, du snart finder ud af hvad der er hvad og finder en måde ...

(Men med hensyn til DHEA, hvad i alverden gør man så, når man ikke har en læge, der forholder sig til den slags - og kan en dansker mon overhovedet få fat i sådan noget...?)

[Jeanette Ws.]

Øv hvor trist at måtte bruge Cipralex eller lignende, når man simpelthen trænger til ordentlig medicin af en helt anden slags ... det er jo helt galt.

Jeanette, jeg håber, du snart finder ud af hvad der er hvad og finder en måde ...

(Men med hensyn til DHEA, hvad i alverden gør man så, når man ikke har en læge, der forholder sig til den slags - og kan en dansker mon overhovedet få fat i sådan noget...?)

Jo takk

Ang DHEA; Du må vel ty til ulovlig innførsel av medisin på egenhånd, eller finne en annen lege da?
Ikke lett å være dansk med stoffskiftelidelse skjønner jeg...

Har du det bedre på ERFA da?

[BeritM]

(Men med hensyn til DHEA, hvad i alverden gør man så, når man ikke har en læge, der forholder sig til den slags - og kan en dansker mon overhovedet få fat i sådan noget...?)

Går ikke du til en såkalt holistisk lege? Kan du ikke få sjekket binyrene? Vet det går an å bestille spyttester på egenhånd. Ellers kan du lese Wilsons bok. Ut fra symptomene der og spørsmålslisten får man en pekepinn om hvordan det står til med binyrene. Jeg er utrolig glad jeg kjøpte den på amazon.com. Bruker den aktivt.

[Nielsigne]

Jo da. Jeg kan gå til min orthomolekylære læge. Det koster bare 3.000 kroner før jeg har set mig om, så kan jeg skaffe mig info m.m. ad andre veje, gør jeg det. Har ikke ret mange penge efter mange års kamp for bare at holde skindet på næsen - samt ikke mindst de 14 måneders tvangsmedicinering med den onde Ny Eltroxin, der var ved at gøre det af med både mig og min familie

[Jeanette Ws.]

Tenkte jeg ville poste noen ord i forhold til min meget raske nedtrapping av cipralex, som jeg gjorde med viten om de konsekvenser dette måtte innebære... Men som jeg altså satte igang med likevel..... Mye pga. den provokasjon som har våknet i meg etter å ha blitt behandlet med levaxin uten at jeg har fått noen respons eller tillit i at mine antakelser om at levaxinen faktisk ikke virker godt nok.. i stedet fikk jeg cipralex. Tusen takk kjære lege.

Begynner endelig å bli kvitt symptomene på for rask nedtrapping... Noe som de første dagene var brainfogliknende symptomer, tretthet, svimmelhet og kvalme. Nå er bare svimmelheten igjen, og har forresten merket meg at alle mine symptomer har blitt dempet av å ta thyroid.. Som jeg tar x 3 pr dag. Regner med at t3 tilskuddet har hjulpet meg.

Det som er jeg egentlig hadde lyst til å poste om, er den følelsen av å kjenne at jeg blir "helere".. Alle følelser jeg kjenner på, matcher liksom tankene. Dette trodde jeg jo at de gjorde før også... Men nå er jeg på tur til å bli meg sjøl igjen.. Det føles så tydelig. Det jeg vil presisere, er at jeg sluttet fordi jeg IKKE er deprimert. Jeg anbefaler alle som skal slutte med cipralex, om å gjøre det gradvis, og med sikkerhet om at man ikke gjør vondt værre mht. evt depresjon.

Samtidig kjenner jeg endel sorg og bitterhet velle opp i meg også.. Noe som skyldes den arroganse, likegyldighet, og uvitenhet jeg føler å ha blitt møtt med på legekontoret. Mye pga at jeg faktisk har "mistet" noe av barndommen til barna mine. Og da tenker jeg på hva andre på forumet må gå å føle, jeg har ikke en så stygg historie som mange av dere..

Samtidig er jeg så GLAD for all støtte og hjelp jeg har fått av dere her på forumet. Er så takknemlig. Ære være dere.

Det beste av alt er å føle meg i live følelsesmessig og fysisk igjen, etter å ha startet på thyroid, og sluttet med cipralexen.. Endelig er jeg meg!! (akkurat som DET er så mye å skryte av liksom.. hehehe)

Ha en fin dag, det skal jeg ha.. Lykken smiler, og jeg smiler, uten "lykkepiller".

[BeritM]

Hei Jeanette

Så godt å høre at du er godt i gang med å finne tilbake til ditt egentlige jeg igjen. Hurra for det!!!!

Skjønner enormt godt det du nevner med barndommen til barna dine. Det er trist og til å bli bitter av. Men - vi må se fremover og ikke bakover. Barna dine er fremdeles små og har mye barndom igjen

Livet blir jo snudd opp ned med denne sykdommen. Man lærer å sette pris på de nære ting. Alt som er overfladisk blir bare dumt og kjedelig. Også vennskap av denne kaliber. Og så lever jeg mer intenst de dagene som er bra. Hadde jeg vært frisk og rask, ville jeg sikkert jobbet mye og livet hadde sust av gårde. Nå føler jeg ihvertfall at jeg LEVER, på godt og vondt.

Klem