Sitat Opprinnelig skrevet av Jeanette78 Vis post
I dag måtte jeg ta meg en middagskvil, fordi jeg helt plutselig følte meg fryklelig trøtt. Har ryddet og vasket hele huset i dag da; så je skar nå itte klaga, MEN.. Nå føler jeg meg i maksform igjen etter en lur, så da får jeg bruke litt tid sammen med småtrolla mine.
Det er normalt med at binyrerne ikke altid kan følge med "ekstern" thyroid i løbet af dagen, og i eftermiddagstimerne opleves netop en downperiode, hvor man har bedst af at få sig en lur på en time eller to, hvis man kan. Uden en lur, vil mange alligevel opleve en energiboost om aftenen, hvor binyrebarken (helt forkert) øser af cortisol, hvos det ellers burde ligge lavest.

Sitat Opprinnelig skrevet av Jeanette78 Vis post
Legens teori var at så altfor mange fikk en hallelujaopplevelse ved oppstart av thyroid, og overdoserte seg, og dukket snart opp som "vrak" pga dette. Dette hadde vært meget interessant å høre dere andres erfaringer og tanker mht.
Subklinisk binyrebarkinsufficiens er som oftest årsagen til sammenbrud af et ellers vellykket debut med Hormone Replacement Treatment (uanset syntetisk eller Thyroid USP). Folk bliver "vrag" når deres binyrer ikke nyder samme omsorg som deres skjoldbruskkirtel. Det er kun sjældent at der andre årsager til "vrag-fænomenet" efter en ellers vellykket opstart.

Jim Lowrance's artikel Can Adrenal Fatigue Hinder Hypothyroid Treatment? kan anbefales for interesserede i problemstillingen. At Jim Lowrance ikke er læge gør hans artikel ikke mindre fagligt velfunderet. Snarere tværtimod, ikke mindst i sammenligning med de mange læger, hvis ofre frekventerer dette forum og som meget ofte end ikke har et basalt kendskab til selv en rask thyreoidea-funktion og thyreoideahormonernes betydning for alle aspekter af helbredet.
Sitat Opprinnelig skrevet av Damen Vis post
Dette er som en blåkopi av min siste time på samme sted. Nedtur å høre på TSH-praten. Så jeg har satt neste legetime på vent, betaler ikke 800.- for å høre at jeg er hyper når jeg føler meg hypo. 120 mg var det jeg også skulle ta, nå tar jeg mer og formen er ihvertfall ikke verre. Jeg fikk også høre dette med at man ble "vrak" etterhvert, og det gjaldt også ting som Ashgawanda og andre lignende ting. Da kunne man kvikne til for så å bli mye verre.
Jeg sa bare javel. Og gjør som jeg vil. Jeg har nemlig bestemt meg for å leve nå når jeg lever, og så får jeg dø når jeg dør. Jeg nekter å måtte gå rundt i ørska med smerter resten av livet bare fordi en lege skal ha et akseptabelt tall på blokka si.
Damen!!! For anden gang i dag (tak rexxy69) er jeg både imponeret og opmuntret af et indlæg. Jeg har ikke andre kommentarer end at din attitude er helt perfekt til at tage livtag med både denne sygdom, holde skadelige læger fra livet og bevare selvrespekten i processen. At læse dit indlæg føles lidt som at "komme hjem".