Du har det visst ikke så ulikt meg du, helgemann. Har også foreldre som ikke helt forstår min situasjon og hvor mye jeg sliter med stoffskiftet, gallestein, urinsyregikt og diabetes. Og jeg får også stadige hint om at jeg burde ha vasket og rengjort bedre. Jeg fikk oppvaskmaskin for et par år siden, og den hjalp godt. Nå har jeg bare jobben med å stable inn og ta ut av maskinen. Egentlig skulle jeg ikke hatt oppvaskmaskin her. For da varmtvannstanken i benken røk og vi måtte legge om så det ble varmtvann fra tanken i kjelleren i stedet, ble det et gapende hull i benken der tanken hadde stått. Og der kunne jeg ha tenkt meg å ha en oppvaskmaskin i stedet. Rørleggeren foreslo også dette da han fjernet tanken, men før jeg fikk sukk for meg var min mor surt frempå med at "nei, vi skal ikke ha noen oppvaskmaskin i denne leiligheten, det trengs ikke! Hun kan vaske opp for hånd!"

Det var ikke før jeg fikk tilbud om å overta en gammel oppvaskmaskin fra noen venner av meg, at foreldrene mine skjønte tegninga. Den maskinen var imidlertid for stor, så den gikk ikke. Men det førte i alle fall til at jeg fikk oppvaskmaskin som kombinert jule-og bursdagsgave, en av de minste typene til gulvplassering, og den fungerer som bare det. Holder utmerket godt til katten og meg.

Jeg får også kjeft for at jeg ligger en del til sengs. Men jeg gjør jo ikke det fordi jeg synes det er så morsomt! Jeg gjør det fordi jeg trenger den hvilen. Jeg har så mye smerter rundt om i hele kroppen, har smerter i nesten alle leddene mine, så jeg synes det er godt å kunne slappe av innimellom. Jeg kan jo forstå at de kanskje ikke klarer å skjønne min situasjon, for tross alt så har jeg jo en jobb hvor jeg hopper og spretter rundt. Men det er jo i vann, i varmtvannsbasseng. Og der har ikke jeg de samme problemene og smertene som jeg har på land, så der kan jeg bevege meg mye friere.

Men jeg orker ikke å ta husarbeidet så nøye som jeg burde gjort. Jeg burde ha ryddet soverommet og fått ut den gamle senga, og fått på plass NAV-senga der i stedet for i stua. Men jeg har ikke orket å sette i gang. Det at jeg fikk bakterieinfeksjonen og havnet på sykehuset for den tidligere i vinter, har gjort meg enda svakere enn jeg var. Samtidig har diabetesen utviklet seg og gitt meg enda flere smerter enn jeg hadde fra før, så jeg blir så fort sliten.

Den gamle støvsugeren min mangler et støttehjul, så den er et sant helvete å dra rundt på. Men jeg har ikke råd til ny, og reservedeler er ikke å få tak i, så jeg må slite med den en stund til. Bare tanken på å støvsuge gjør at jeg blir matt.
For ikke å snakke om støvtørking... jeg har ikke bare katt som kjæledyr, det er visst noen hybelkaniner her også...