Rengjøring - hus/leilighet

[helgemann]

Så han n'Finn ikke tør å skrive mer? Nå? *hmm*

Jepp, dobbel byrde å være mann, ja!

Ikke nok med at jeg har stoffskifte og urinsyregikt. Jaggu, har jeg også fått UVI som kommer og går, pluss betennelse i prostata; og ei nyre legene ikke vet hva som er i den...

Så da blir husvasken så-som-så med. Hadde mattilsynet vært her, hadde de stengt kåken med øyeblikkelig virkning, og satt meg og katta på gata!

Jeg er jo også den som må hente masse energi og styrke, før jeg klarer å få fingeren ut, å gjøre noe. Er glad for at jeg kjøpte meg benke oppvaskemaskin, for ei tid tilbake. Ellers hadde det nok gått på papir krus og papp talerkener...

Dere som har partnere, familie og venner som forstår dere, er heldige. I min familie er det forventet at mann skal være mann, og samtidig kunne være svak og ydmyk. Og når de ser rotet mitt, kommer det mange sukk og stønn, om at dette burde jeg jo klare! Og når de i tillegg sammeligner meg med min mors søster, som ikke orker å gjøre noe, og sitter i sin stol, og strikker og syr; da blir jeg skuffet og lei meg. Jeg har vært nødt til å be om hjelp i fra kontakt personen jeg har, hos psykiatriske hjemmetjenesten her. Det er synd det, fordi jeg skulle ønske at jeg kunne brukt familien min, til å få hjelpe og styrke hos. Jeg føler at min mor sliter med å forstå meg, og mine problemer. Og da blir det ekstra slitsomt. Jeg føler at det er unødvendig å søke hjelp hos det offentlig, når familien egentlig skulle ha hjulpet meg... Min søster bor ikke her på plassen, og uansett, så er det lite hjelp å få hos henne. Føler jeg. Hun sitter på sine høye hest, og leker fin og elegant, og driter i resten. Føler jeg.

Så da sitter jeg her, på min lille klode, med et skittent og rotete hjem, og er frustrert og lei...

Oi, ble vist litt mer enn vask og skitt her...

[Sonja Midtlien]

Du har det visst ikke så ulikt meg du, helgemann. Har også foreldre som ikke helt forstår min situasjon og hvor mye jeg sliter med stoffskiftet, gallestein, urinsyregikt og diabetes. Og jeg får også stadige hint om at jeg burde ha vasket og rengjort bedre. Jeg fikk oppvaskmaskin for et par år siden, og den hjalp godt. Nå har jeg bare jobben med å stable inn og ta ut av maskinen. Egentlig skulle jeg ikke hatt oppvaskmaskin her. For da varmtvannstanken i benken røk og vi måtte legge om så det ble varmtvann fra tanken i kjelleren i stedet, ble det et gapende hull i benken der tanken hadde stått. Og der kunne jeg ha tenkt meg å ha en oppvaskmaskin i stedet. Rørleggeren foreslo også dette da han fjernet tanken, men før jeg fikk sukk for meg var min mor surt frempå med at "nei, vi skal ikke ha noen oppvaskmaskin i denne leiligheten, det trengs ikke! Hun kan vaske opp for hånd!"

Det var ikke før jeg fikk tilbud om å overta en gammel oppvaskmaskin fra noen venner av meg, at foreldrene mine skjønte tegninga. Den maskinen var imidlertid for stor, så den gikk ikke. Men det førte i alle fall til at jeg fikk oppvaskmaskin som kombinert jule-og bursdagsgave, en av de minste typene til gulvplassering, og den fungerer som bare det. Holder utmerket godt til katten og meg.

Jeg får også kjeft for at jeg ligger en del til sengs. Men jeg gjør jo ikke det fordi jeg synes det er så morsomt! Jeg gjør det fordi jeg trenger den hvilen. Jeg har så mye smerter rundt om i hele kroppen, har smerter i nesten alle leddene mine, så jeg synes det er godt å kunne slappe av innimellom. Jeg kan jo forstå at de kanskje ikke klarer å skjønne min situasjon, for tross alt så har jeg jo en jobb hvor jeg hopper og spretter rundt. Men det er jo i vann, i varmtvannsbasseng. Og der har ikke jeg de samme problemene og smertene som jeg har på land, så der kan jeg bevege meg mye friere.

Men jeg orker ikke å ta husarbeidet så nøye som jeg burde gjort. Jeg burde ha ryddet soverommet og fått ut den gamle senga, og fått på plass NAV-senga der i stedet for i stua. Men jeg har ikke orket å sette i gang. Det at jeg fikk bakterieinfeksjonen og havnet på sykehuset for den tidligere i vinter, har gjort meg enda svakere enn jeg var. Samtidig har diabetesen utviklet seg og gitt meg enda flere smerter enn jeg hadde fra før, så jeg blir så fort sliten.

Den gamle støvsugeren min mangler et støttehjul, så den er et sant helvete å dra rundt på. Men jeg har ikke råd til ny, og reservedeler er ikke å få tak i, så jeg må slite med den en stund til. Bare tanken på å støvsuge gjør at jeg blir matt.
For ikke å snakke om støvtørking... jeg har ikke bare katt som kjæledyr, det er visst noen hybelkaniner her også...

[avath]

jeg bor i kollektiv og jeg har ikke vasket på rommet mitt siden før jul, det henger fortsatt julepynt her. men jeg har bare akseptert at det ikke blir gjort noe med det før jeg flytter i juni..gruer meg til å se hva som har samlet seg under sengen min O_o
hadde det ikke vært for at alle må bidra til å vaske fellesarealene, hadde det nok ikke sett ut i resten av leiligheten heller, når det er min tur til å vaske går jeg å gruer meg i flere dager på forhånd..jeg inviterer aldri folk på besøk, for da måtte jeg ha ryddet først :(

[evigoptimist]

Jeg fikk meg flere aha opplevelser nå - " godt " å høre at det faktisk er flere enn med som sliter med dette!
Jeg har mann og to aktive unger (som roter, som unger flest). Begge ungene trener mye, så det blir ufattelig mengde treningstøy som må vaskes hver uke + klær som slenges rundt der de finner det for godt.... vasken hoper seg opp til jeg samler opp energi og gyver løs på den.
Jeg er et skippertak menneske, men ikke fordi jeg er lat - når jeg først setter igang holder jeg på til jeg er ferdig, men ramler sammen etterpå (og orker ikke gjøre mer på flere dager)... Min mor okker og stønner hver gang hun er på besøk - (selv om jeg da alltid rydder og vasker før hun kommer). Hun sier stadig at hun skal hjelpe meg, men det er sjeldent hun faktisk gjør det. De få gangene er det på en måte bare enda mer slitsomt, fordi jeg da hele tiden får høre hvor fælt det er at jeg ikke klarer å holde alt i orden hele tiden....
Mannen er flink til å handle og til å lage mat - men er jo mye mer som må gjøres i et hus med 4 mennesker..
Håper nå at underet skjer: at jeg får et nytt og "ryddigere" liv på Levaxin

[helgemann]

Evigoptimist: Det er bra at du ser positivt på at du har begynt på medisiner. Men bli ikke skuffet, hvis effekten uteblir, slik som meg. Fikk ikke noe mer energi, selv om jeg begynte på medisin for stoffskiftet. Ble jo bedre psykisk, og mer stabil i den. Men den fysiske effekten har jo uteblitt.

Blir litt rørt og glad inne i meg, når jeg ser at jeg ikke er alene om ha det tungt, når det gjelder de hverdagslige tingene. Det er godt å se, at de fleste av oss, er i en samlet båt. Det gjør det lettere å sette sine mål, for hva en skal klare, og hva en kan klare. Og, så får nå familie og venner si det de mener, selv om det sårer og skuffer oss. Mener nå jeg.

[cirstyn]

Godt å se at det ikke bare er meg :-)

Jeg brukte noen av feriepengene mine ifjor på å kjøpe roboter.
en roomba og en scooba - jeg kjører de et par ganger i uken, og så tar jeg storvask en gang i måneden, dersom jeg ikke er for sliten, det hjalp veldig å få de i hus :-)

Da jeg fikk diagnosen for en del år siden, var det skikkelig rotete hos meg. Jeg leidde inn en dame som hjalp meg å få det skikkelig ryddig, og deretter har jeg prøvd å følge flylady så godt jeg kan - det er veldig amerikansk, men huskelistene hennes funker for meg.

C

[Pedersen]

Selv om det følgende skrivet er laget for ME-pasienter, er det mange gode råd der for alle som sliter med manglende energi.

http://www.me-forening.no/filer/Ener...ng_aug2006.pdf