Jo, Nielsigne - man starter jo bagud.......
Vi har vel nesten alle sammen følelsen av å ha sittet på baklemmen i lang tid.
Når behandling så endelig starter er det mye å ta igjen, og fristelsen er stor - både til å prøve alt mulig og til å øke dosen for hurtig.

Også kunnskapsmessig (det var vel det du tenkte på ?) er man litt i bakleksa.
Jeg visste svært lite om dette da jeg fikk diagnosen, og det jeg visste var feil.
På biblioteket fantes noen sjematisk godkjente læreboksforklaringer.

Det var internettet som ble redningen, og det var pasientene jeg lærte av.....

Jeg tror rådet må bli : Skynd deg langsomt og ikke stopp opp før du har gått for langt.......
Benytt tiden på internett.