Hei!

Jeg ble operert i slutten av april 2009, og fra juni følte jeg meg utrolig bra. Hadde en lang og god sommerferie, og startet i jobb i august. Det gikk fint i to måneder. I starten av oktober var det som om kroppen sa fullstendig stopp og bare "kræsjet". Fikk problemer med svimmelhet, muskulatur, høyt blodtrykk, fordøyelse m.m. og var fullstendig utladet. Dette pågikk noen uker - særlig var svimmelheten og puls/blodtrykk plagsomt. TSH-verdien min hoppet opp og ned (var 0,2 da jeg "gikk i veggen"), og jeg ble veldig frustrert og deppa. I løpet av disse ukene hadde jeg også et panikkangstanfall for første (og foreløpig siste) gang i mitt liv.

Ukene fram til nyttår krevde alt jeg hadde av krefter, og det ble noen ukers sykemelding. Begynte så i jobb i januar, og har klart å holde meg der siden. Kun avbrutt av en mageinfeksjon som var så kraftig at jeg måtte legges inn med IV. Da steg TSH til 13, og ny runde med forsøk på å bli stabil.
Om jeg er stabil nå? Nei, dessverre. Jeg har hatt 5-6 SVÆRT gode uker, men den siste uka har jeg følt meg veldig skjelven og hatt en del prikkinger i armer og ben, og denne uka var TSH på 7,5.

Håper noen dager påskefri og en liten oppjustering på Levaxin-dosene vil gjøre susen - sammen med en ubøyelig vilje til å få dette til!
Jeg får fortsatt oppfølging av kirurgene som opererte meg. I utgangspunktet sa de at de ville følge meg et år, men jeg har blitt lovet tett kontakt til jeg er stabilt frisk.

Jeg ser vel at jeg kanskje aldri blir den jeg var, men mange gode uker gir meg håp om en livskvalitet som er god nok!
Man lærer å prioritere og å sette pris på helt andre ting enn før jeg ble syk.

God påske!

PS. Glemte å si at jeg har fått utrolig god hjelp av en fysioterapeut som er dyktig med akupunktur. Aller mest i forbindelse med svimmelhet og stiv nakke, men også da magen var kranglete og kreftene på minimum.