Oi oi, dette var ille. Har hatt det likeens, bortsett fra at legen min ikke ba meg fjerne skjoldbruskkjertelen men lot den "brenne" ut av seg selv.
Jeg har ikke noe greie på prøve verdier, er ikke i stand til å huske dem, men jeg vet det er andre her på forumet som er veldig oppegående når det gjelder dette. Jeg gikk i 8 år etter at prøvene mine viste klart at jeg hadde hypotyreose, altså fikk en sikker diagnose, før jeg fikk tyroxin.
Tyroxin fikk jeg i forbindelse med at jeg ikke klarte å bli svanger, altså som fertilitets medisin
Jeg ba etter en del år på tyroxin om å få liothyronin i tillegg og fikk det etter litt diskusjon. Liothyronin har hjulpet noe på tåken i hodet, jeg føler meg ikke fult så "blåst" som jeg pleide, så at det hjelper på den biten er jeg helt sikker på.
Jeg vet det er noen leger som mener at armour og liothyronin er en moteting, har du en slik lege ville jeg forsøkt å finne en som tar meg og mine symptomer på alvor. Jeg har hatt diagnosen lavt stoffskifte i mer enn 24 år nå og skal liksom være optimalt behandlet, men har de fleste av de symptomene du nevner, fortsatt. Jeg har lært at det er viktig å være forsiktig med å bruke alle kreftene, jeg har fått "innsovnings medisin" som jeg tar når jeg kommer inn i perioder der jeg ikke sover, mye hvile er viktig. Det er også tøft å bli nødt til å si til familie og venner at man ikke orker mere og trekke seg tilbake når man har besøk, men det er bedre enn å falle helt sammen, ikke sant.
Jeg bestilte time på eget initiativ hos Paul Kavli på ME klinikken, Oslo, det kostet 1800.- Han sa at jeg var et klassisk eksempel på en ME passient, men på grunn av hypothyreosen kunne han ikke si 100% sikkert at jeg hadde ME.
Fordelen er, at med et brev fra ME klinikken der han sier at jeg meget mulig kan ha ME, kan ikke nav og leger sende meg for å trene, noe de fleste sier, altså at vi skal trene for da blir vi bedre. ME passienter blir dårligere av å trene og av psykisk og fysisk stress.
Jeg har arbeidet i alle disse årene som jeg har vært dårlig, jeg har kommet hjem til familien og falt sammen som en klut. Har ikke orket å ha et sosialt liv, faktisk var jeg ikke i stand til å holde meg oppreist lenger når jeg kom hjem. Har søkt uføretrygd nå, men det trekker i langdrag. En lege sa til meg da jeg spurte om hva han syntes om at jeg søkte uføre "Tja, det kommer jo anpå om du søker fordi du er syk". Jeg sa til ham at dette er en regelrett fornærmelse, hvis jeg hadde "spilt" syk i over tyve år, så hadde jeg ikke vert her i Norge og søkt uføre, da ville jeg vært multimilliardær i Hollywood, for da hadde jeg vært en av verdens beste skuespillere.
En ting er sikkert, hos noen mennesker blir vi straffet for å være syk og det lønner seg ikke å fortelle om det. Men hos våre nærmeste burde vi kunne, ihvertfall med tiden, få forståelse.Jeg har lært å ta det med humor, den ene dagen er jeg et rimelig oppegående menneske med et godt ordforråd, den neste er jeg dum som ett brød.
Den legen jeg bruker nå vil at jeg skal sjekkes for MS også da det er sammenfallende symptomer der og
Jeg føler virkelig med deg, for jeg vet akkurat hvordan du har det.
Har dere lokallag av NTF (Norsk Thyreoidea Forening) der du bor?
Hvis dere har det bør du stikke innom et møte, du vil finne mange som er i samme båt og også vil mange være villig til å fortelle deg hvilke leger de er og ikke er fornøyde med.
Hold ut, noe bedre vil du bli om du får regulert medisinene mer etter ditt behov.