Jeg har jo mine egne tanker om Levaxinbehandling kan fjerne kjertelen.
Og støtter meg mye på min egen situasjon, og den informasjon jeg har tilegnet meg i den forbindelse.
Jeg har ikke hatt antistoffer mot kjertelen. Likevel er den vekk.
Klart at min egen situasjon er farget av hva jeg finner intressant - så les dette som et partsinnlegg da.

Tolking av det man leser.
Ofte trekkes det tendenser ut av enkelt-tilfeller, eller av alt for få tilfeller.
Ofte er informasjonen hentet inn i et begrenset utvalg pasienter eller prøver.
Ofte henvises til bøker og studier som mangler disse faktorer, eller på annen måte gjør dem uegnet.

Det jeg mener kan illustreres som følger :
Man fant en person i ruinene på Haiti etter 28 døgn som hadde overlevd.
Man kan ikke ut fra dette trekke den sluttning at alle overlever 28 dager.
Man kan også si at man fant døde personer etter 7 dager, og kan heller ikke trekke den slutning at det ikke er noen vits i å lete lenger, for da er alle døde.

Fra miljøer som hevder seg faglig kompetente, kommer det mange utsagn jeg finner u-substansierte. Eller "biased" - som i "vinklet for å tjene noens særinteresser"
Feks. : Overhyppighet av hypothyreose hos kvinner skyldes et mer aktivt hormonsystem og det større svingninger. Det er jo plausibelt, for kvinner har jo det - men er det årsaken ?
Vel, hvorfor er da overhyppgiheten like stor blandt nyføde barn ?
De prater over seg å putter under seg hele tia !

Men til trådens topic.
- i et krampaktig forsøk på å tenke selv, med de data en besitter.......
Det kan godt være at man kan få en, eller noen få kjerter, i live igjen etter 28år.
Men en kan ikke av det, trekke den sluttning at alle vil det.
Jeg vet jo om at flere deltakere her på forumet har mistet sin kjertel uten at de har fått påvist kjertelsykdom. Altså uten at de har vært påvist antistoffer, er det vel riktigere å si.
Flere av disse har enten fått konstatert dette enten ved negative palperingsfunn, eller null ekko i en ultralydundersøkelse, eller annet.
De som har påvist sentrale lidelser hvor man har mistet sin TSH har samme beskjed.
På meg virker bortfall av TSH-stimulans som en felles årsak, men årsaken kan også være mer komplisert.
Sansynligvis er den det - som i alt annet finnes vel ikke en eneste årsak.

Atrofi er ikke noe som bare rammer kjertler.
Det er en høyst levende prosess i kroppen som rammer alt som ikke brukes. Normalt atrofierer muskler som ikke brukes, men de forsvinner ikke. De kan trenes opp igjen.
Kjertelatrofi er også forskjellig etter årsak. Feks går det raskere når det er betent vev som fjernes, som feks etter en kjertelbetennelse.

Påstanden er altså at man etter en sentral lidelse, eller andre tilfeller der en mister sin TSH - vil det pr definisjon være mulig å trene kjertelen opp igjen, som ved muskelatrofi.
Til det kreves iallfall at TSH-systemet har evne til å danne mye TSH, ellers er det ingen sjanse for det.
Det er vanskelig å finne diffrensiering av begrepet atrofi i den faglige litteratur.
Atropia er svinn av celler eller vev som følge av sykdom, alder, trykk, nedsatt bruk eller feil ernæring. Lite om det finnes atrofi som er ugjenkallelige på friskt vev.

Tilfellet Thomas.
Aker hadde jo den filosofi at Thomas ikke hadde kjertelproblemer og at det for han bare var å sultefore kroppen på stoffskiftehormoner (lav dose) så skulle TSH stige og sette igang kjertelen.
Og vi vet jo hvordan det gikk.
Jeg våger den påstand at hans lege kan ha lest en av de refererte litteraturhenvisniinger.
Uten å ha det minste bevis for det.......

Blandt de som har operert ut halve kjertelen, finner man også flere eksempler på at kjertelen er vekk.
Man har ikke klart å bygge opp igjen kjertelen så den kunne produsere nok, og forklares vekk ved undersøkelse.

Jeg ser jo at jeg nå refererer enkelt-tilfeller, og trekker tendenser ut fra det lille jeg vet - så de som har aktuelle tilfeller bes vanligst meddele det - Takk.

Jeg mener jo at prøvebehandling er viktig i diagnosen.
Men man må jo tenke seg at en som mangler stoffskiftehormoner vil reagere positivt på å få litt flere av dem - uansett om det er sykdom i kjertelen eller hvor feilen er.
Så jeg mener jo at verdien av svaret må tolkes med forsiktighet.
De tilfelller hvor man ikke merker noen bedring, vil etter mitt syn være de som er intressante !
Hvorfor ialverden er det ingen positiv respons på de tilførte hormoner ???

Så kan man spørre seg - er man villig til å ta sjansen - på at kjertelen vil fungere igjen etter et eventuellt avsluttet prøveprosjekt ?
Og hva er ODDS ?
Når det gjelder prøvebehandling med Levaxin eller Tyroid vil TSH forsvinne når/viss dosen blir høy nok.
Derfor mener jeg at det skal utvises forsiktighet både med dosestørrelse og varighet.
Min mening er at hvis en liten dose ikke hjelper det minste er det liten mulighet for at en større fungerer også.
Bedre etter min mening å søke årsaken til den lave kjertelproduksjon andre steder enn i kjertelsykdom.
Mens man har en tistand som kan reagere positivt om man treffer rett behandling.