Legen har friskmeldt meg, men jeg er fortsatt like sliten...

[Carro]

Er det flere enn meg som føler de blir påtvunget diagnosen deprimert, bare fordi det er lettvint for legen? Legen min mener enda jeg er deprimert, og at det er grunnen til alt jeg sliter med. Jeg vet selv at jeg IKKE lider av depresjon, men at jeg kan bli trist og lei av å alltid være trøtt, det nekter jeg ikke for.

Hei og velkommen hit til forumet!!
Jeg kjenner med VELDIG igjen i historien din!
Mye av det samme skjedde nemlig meg. Det står det mere om her , sæærlig dette med å blir påtvunget depresjonsdiagnose og utbrenthet og alt mulig rart. Depresjonen min var kun et symtom på stoffskifteproblemer, og jeg føler meg ikke sånn lenger heldigvis. Har blitt mye bedre med levaxin. Har også lagt om til lavkarbokosthold som hjelper masse.
Og fått påfyll av diverse vitaminer som jeg manglet.
Fastlegen min overså stoffskiftet i 1,5 år, og brydde seg ikke om vitaminmangler heller. Så jeg bytte til en privat lege. Han har sine mangler på litt andre områder men akuratt stoffskiftet er han ganske intressert i heldigvis.
Jeg håper virkelig du blir bedre snart, du bør bytte lege og ta en helsjekk på vitaminnivåer, anti-tpo, FT3 og allt mulig annet. Start med D3 tilskudd. Sjekk B12! Og les masse på dette forumet slik at du har med deg en liten liste til legen over hva du bør sjekke. Lykke til!!!

Stor klem

[Puselille]

Nå har jeg byttet fastlege, og skal ha min første time hos han i slutten av mnd... og da ramler det tusen spørsmål ned i hodet mitt

Hva om han en like stor fjott som han forrige... eller verre!?
Hvordan anbefaler dere at jeg går frem ved første besøk, for å bli tatt mest mulig på alvor?

Jeg har ikke tenkt å sitte der som en hjernedød nikkedukke, sånn som jeg alltid følte meg hos den gamle legen. I tillegg vet jeg nå LITT mer om sykdommen min, selv om hjernen ikke henger nok med til at jeg klarer å forstå alt...
Men er redd for å virke belærende på legen, og skape et dårlig forhold mellom oss helt fra starten.

Jeg må ihvertfall få tatt nye blodprøver, det er lenge siden sist. Det er altså TSH, FT4, FT3, Antistoffer og TRAS jeg må få målt... pluss vitaminnivåer...har jeg forstått det rett?
(Jeg leste forøvrig på en eller annen "spør-legen"-side at FT3 KUN var interessant ved for høyt stoffskifte... men det kan da ikke stemme?)

Er det mer jeg bør få sjekket?
Jeg vet ikke hvor mange av symtomene mine jeg tør nevne for han, for jeg er så redd for å bli oppfattet som en hypokonder eller sytete kjerring

Og så er jeg redd for at han skal diskuterer meg med den gamle legen min, for dette er jo samme legekontor. Vet dere om han har anledning til det, eller kommer det inn under taushetsplikten hans?

Vet dere, jeg gruer meg skikkelig!
Jeg er bare så utrolig redd for å bli stemplet som "bare deprimert" igjen...

[Vigdis]

Skriv ned alt du vil spørre om, og ta det med som punkter på et ark. Beskriv alt du bruker av medikamenter, slik at legen vet litt om deg, kort om sykdom du mener er vesentlig til å begynne med

Samle alle prøver du mener bør tas, beskriv alle symptomer og alt som gnager og plager.

Test legen gjerne med spørsmål når du beskriver symptomer, spør hva han/hun mener bør gjøres. Da vil du nok raskt få en indikasjon om det er en lege med god erfaring og egne meninge rom stoffskiftet.

Jeg har alltid med huskelapp, selv om det bare er to punkter, som sist.

Lykke til!

[Hansen]

Jeg ville vært ærlig, uten å legge fem flate øre imellom.
Fortalt at årsaken til legeskiftet er at jeg ikke ble noe bedre av behandlingen jeg fikk der og gi din egen versjon fullt og helt.
Du kan vel si at du håper legen skaffer seg sin eget inntrykk av deg ved hjelp av samtaler med deg, og ikke ved å lese forrige leges nedtegnelser eller ved å spørre ham tilråds.
Leger har taushetsplikt, og du kan godt innskrenke denne ytterligere ved presisieringer. (De vil gjelde ikke livstruende situasjoner.)

Blodprøven fT3 gir en begrenset informasjon som kan være viktig i mange tilfeller. Både når stoffskiftet er høyt - da vil jo målingen reflektere effekten av behandlingen - og når det er lavt, da kan målingen vise noe om de-jodinasens effekt. Men dette siste har man lite kunnskaper om og da blir det vel ikke så viktig.......for DEM.

Det er jo mye man kan sjekke, men behovet for flere relevante blodprøver ser en gjerne an litt. Første time går fort og du bør kanskej bestille en til ?

[Puselille]

Takk for svar begge to!

Da satser jeg på at ærlighet varer lengst, og forteller alt... og håper at jeg ikke blir avspist med depresjons-diagnoser igjen. Kommer til å forklare legen hvorfor jeg har byttet, og at jeg ikke følte jeg ble hørt hos den forrige... selvfølgelig uten å snakke nedsettende om han, det tror jeg aldri kommer noe godt ut av.

Huskeliste var ikke dumt, da skriver jeg ned alle symptomer, blodprøver, spørsmål, tanker... Det jeg har i hodet mitt kommer aldri ut når jeg behøver det uansett, jeg har en hukommelse som er helt ikke-eksisterende. Blir nesten skremt av hvor lite som skal til før jeg glemmer. Særlig når jeg sitter slik som nå og skriver. Jeg kan tenke at "aha, DET må jeg huske å fortelle"... men i løpet av de sekundene som det tar å skrive ferdig den setningen jeg holder på med, så er de nye tankene glemt allerede...
Kommer til å bruke en uke bare på å skrive den huskelappen. Håper jeg husker å ta den med da

n´Finn, du har helt rett i at en time går veldig fort... Mener du at jeg skal bestille en til, altså bestille to timer i samme slengen? Dobbelttime, går det an?

Jeg følte mange ganger hos den gamle legen at jeg knapt nok rakk å sette meg før jeg fikk ny sykemelding og resept stukket i hånden og "kastet på dør". Ikke bokstavelig da, men det var veldig tydelig når han syntes jeg hadde vært der lenge nok...

[Hansen]

Hos min lege er det fullt mulig å bestille dobbelt-time.
Jeg har også gjort avtale om at jeg bare kan komme å ta blodprøve når jeg vil. Og de er flinke, og kort ventetid til slikt.

Ofte kan det være lurt å ta blodprøve og samtidig bestille time en uke eller mer frem i tid, da kan man snakke om den aktuelle blodprøven.

[Puselille]

Da skal jeg ringe og spørre om jeg kan få to timer. En vanlig legetime varer vel ikke mer enn 15 minutter vil jeg tro, og på den tiden får man knapt sagt hei... ihverfall med min trege hjerne

Regner med at siden det er helt ny lege, så vil han ha en prat med meg før han fyller ut det blodprøve-skjemaet... og denne gangen håper jeg det blir maaange kryss på det.

Hvor ofte bør man forresten ta blodprøver? Jeg husker da jeg først fikk diagnosen, da tror jeg at jeg gikk hvert halvår... men det var bare noen få ganger, og så var det så stabilt at legen sa jeg ikke trengte å sjekke det mer.

[Puselille]

Grrr... nå er jeg rimelig frustert her

Det var bra jeg ringte legen, for det viser seg at de ikke har registrert fastlegebyttet mitt. Jeg har fått brev om ny fastlege, og alt skal være i orden, men timen jeg har fått er altså hos den GAMLE legen min... og han vil jeg ikke ha, jeg har jo "kassert" han!

Det som er enda verre er at han jeg har byttet til har permisjon frem til høsten. Det hadde vært veldig kjekt om det sto noe om det på nettet hvor man bytter, da hadde jeg selvsagt ikke valgt han!

Så nå må jeg gå til en assistent frem til den nye fastlegen min kommer tilbake... snakk om rot altså. Håper denne assistenten er såpass oppegående at hun klarer å få krysset av for de blodprøvene jeg vil ha.
Men uansett kan jeg bare glemme å få noen grundig utredning nå, for hun vil sikkert bare lese journalen fra gammel-legen og konkuldere med depresjon hun også...

[Vigdis]

Dersom dette er et nytt kontor, trenger de ikke lese journalen din, med mindre du betaler for å få den oversendt til det nye kontoret. Jeg gjorde forresten det, av høflighet mot ny lege. Og journalen var altså bare printet ut, den var tjukk som en bok. Jeg tror ikke min nye lege har så mye som bladd i den...Hvilken lege har tid og energi og lyst til å begi seg inn noe sånt? Merkelig at de ikke brenner på cd eller noe slikt, dette var skikkelig gammeldags!

Så var jeg deg, start med nye blanke ark hos ny lege, vikar eller ei!

Fortell historien fra ditt ståsted. Og om du utelater noe, depresjon foreksempel, vel, hvilke historier er det vel ikke som får utelatelser?

Det er er du som er dronninga i eget liv. Ikke la dem hersje med deg. Kanskje er denne vikaren en ydmyk lege som er villig til å lytte og lære, og ikke en med fastspikret fasit? Det finner du ut!

Lykke til!

[Puselille]

Takk skal du ha!

Det er dessverre samme legekontor, så journalen min får hun vel tilgang til. Jeg valgte dem fordi det er nært både jobben og hjemmet mitt (veldig lettvint når man går ofte til legen og ikke har bil), og den legen jeg valgte hadde jeg hørt mye positivt om. Også i stoffskifte-sammenheng faktisk, og det var særlig det jeg var ute etter.

Men når jeg tenker litt over det, så er sikkert selv en vikar bedre enn den gamle legen som stilte de to samme spørsmålene i over 2 år.
"Er du deprimert?"
"Er du flink å gå tur?"
... og så rablet han ned ei sykemelding og ga meg ny time.

Jeg skal be om at hun vikaren ihvertfall hører på meg før hun leser noe i journalen min, så jeg får anledning til å fortelle ting på MIN måte. Det er jo MIN kropp, og det er JEG som betaler for å få hjelp!
Journalen er vel lett tilgjengelig på pc´n hennes vil jeg tro (vet egentlig ikke hvordan det fungerer når det er samme legekontor?), men jeg håååper inderlig jeg kan bli hørt.

Timen er allerede på mandag, så i helga må jeg lese og skrive huskelapp!