Jeg mener det er et naturlig at man innhenter så mye informasjon som mulig. En MR kan avsløre helt ukjent viten.

Nå tenker jeg mest på en venn av meg som var aktivt med i sykkelgruppa mitt på 80-tallet og drev eget firma. Jeg tenker tilbake til en tid jeg ikke hadde det minste peiling, og det virker det som at de man trodde på heller ikke hadde !
Plutselig var han ikke med mer. Bare han reiste seg fra kontorpulten rushet pulsen ivei til store høyder.
Han var til undersøkelse mange ganger og tilslutt innmonterte de pacemaker.
Som jo selvfølgelig ikke hjalp !

Hadde de tatt en MR av binyrene hadde de sett årsaken med en gang.
Der lå det en vanncyste som trykket på barken. Hver gang han bevegde seg førte bevegelsen til at adrenalin ble pumpet ut og pulsen rushet.
(den gangen brukte man røntgen og kontrastveske for å avbilde slikt)

Man kan ikke undersøke alt mulig.
Det må jo være symptomene som er avgjørende for hvilken undersøkelse man antar vil være best.
En av-vikende funksjonsprøve av binyrebarken er en god indikator for nødvendigheten av en MR ?

I tilfellet med min sykkelvenn syns jeg jo det er åpenbart at en funksjonsprøve hadde ledet dem på riktig vei. Hadde man ikke det den gangen ?