En kan jaggu begynne å lure på det Vigdis.
For meg var det jo verst FØR jeg hadde noen grunn - altså før etablissemanget fant det opportunt å forsyne meg med en diagnose.
Da hadde jeg ingenting å forklare sykdom med.

Jeg har aldri slitt så jevlig som i den tia, familie hus og alt som skulle til krevde jo at jeg var i jobb.
Og jeg var ikke syk ! Ikke taleom - jeg kunne jo ikke tenke tanken for meg selv engang. Og av-viste alle mer eller mindre "vidløftige" teorier av lagefaglig karakter.
Og hvorfor ?
Jo, bare den minste innrømmelse så jeg på som begynnelsen på tap - økonoimisk og sosialt.
Og jeg fikk jo rett.
Og jeg kan jo bare bekrefte bloggen. Det er slik.

Og skal en tenke tilbake til hva de prata om før klimamøtet i København, så var det jo sykelønnsordninga. De trur at folk i det vesentlige jukser seg til å være syke - ikke gidder å gå på jobb.
Så feil kan man ta, og enda vinne valget.......