Hei Vigdis

Jeg kan dele erfaringer (men mht klokskap overvurderer du meg)

Nei, det er ikke så lett å måtte prøve seg fram og samtidig lære opp legen. (Av og til skulle jeg ønske at jeg hadde f.eks diabetes der det finnes et helt "system" rundt behanling og oppfølging). Det eneste holdepunktet jeg har i forbindlese med behandlingen er STTM-boka, boka til Wilson pluss dette forumet. Det første jeg klarte med overgangen til Thyroid var å underdosere meg kraftig, ordentlig blunder. Men når en skal ordne dette selv, er det vel ikke så rart at slikt skjer.

Jeg går på Balder. Legen min har hjulpet meg mye, men jeg føler selv at jeg har "dradd" han med meg (også hjulpet av enkelte av hans andre pasienter, antar jeg). Det var ingen selvfølge for meg å få Cortef. Legen er også ganske "tradisjonell" på mange måter når det gjelder fortolkning av blodprøver etc (i begynnelsen ville han ha meg til å gå ned på dosen pga at tsh var for lav - jeg nektet på dette ). Etter hvert har han begynt å si at blodprøvesvaret ikke er det viktigste, men slik var det ikke i begynnelsen. Selv mht spyttprøven var han tilbøyelig til å si at jeg hadde for høyt kortisol (fordi jeg brukte krem og det påvirket resultatet). Men han har kommet meg i møte i etterkant. Han har lest de samme bøkene i tiden jeg har gått hos han.

Jeg er også veldig, veldig usikkert. På alt, egentlig. Begynner også å innse at STTM-boka er ganske generell og ikke gir oppskriften for alle. Men når det er omtrent det eneste holdpunktet en har, så blir det på en måte bibelen. (Jeg pleier å lese i boka når jeg mister litt motet og tror jeg aldri blir bra. Boka er jo veldig optimistisk).

Nå har jeg gått opp til 30 mg Cortef. Glemmer temperaturmålingene, men ting tyder på at jeg fortsatt svinger mye i temperatur. Nå tar jeg 3,25 mg Thyroid + 25 mcg levaxin (ja, skal kutte ut levaxinen snart). Jeg er litt bedre. Dvs at jeg har mer utholdenhet, men er fortsatt svimmel, trist, ukonsentrert mm. I tillegg har jeg en slags udefinerbar uvelhetsfølelse. Kan ikke sette fingeren på hva det er, men føler meg bare rett og slett uggen. Jeg trodde at søvnen min skulle bli bra nå, men sist natt sov jeg tre timer. Natta før der fire timer.

Av og til skjønner jeg ikke hvordan jeg skal bli bra igjen, andre ganger tenker jeg at jeg er bare et lite stykke unna. Vurderingene varierer med dagsformen.

Savner at flere deler erfaringer om øking av Thyroid og bruk av binyrestøtte. Tar det som et godt tegn at folk forsvinner fra forumet etter en stund. Men hadde vært taknemlig om de kunne svinge innom en gang iblant å dele sine (forhåpentligvis) glade suksesshistorier. Bare for å gi oss stakkarer litt råd og håp

Jeg tror også at jeg trenger ganske høy dose Thyroid. (jeg og har Hashimotos). Føler meg veldig underdosert. Også der er legen littegrann "treg", han mente sist jeg var der at noe særlig over 3 grain, burde jeg ikke gå. Da måtte jeg argumentere at det var jeg sikker på at jeg måtte, og at det ikke er uvanlig med høyere dose. Han sa seg etter hvert enig i det. Mener ikke å si noe galt om legen, jeg er veldig takknemlig for at jeg har den legen jeg har, han er åpen, sympatisk og villig til å strekke seg for å hjelpe meg, og det er gull verdt, men det er ingenting som går av seg selv.

Jeg håper inderlig dere får det bedre snart, Vigdis og Gunnda!
Jeg er ortimist, ingen tvil om det. Jeg tror oppriktig på en happy ending.

Ta en dag om gangen (forslitt klisje, men sant). Er glad for at jeg kan dele erfaringer med dere her inne Betyr mye.