Jeg føler meg så alene i kampen mot det helvetes monsteret de kaller NAV!
Fikk brev fra "NAV Klage og anke" i dag. De opprettholder avslaget.

Jeg har som nevnt flere kroniske sykdommer, likevel anses jeg ikke som "varig syk".
Og så anser de ikke arbeidsevnen min som "nedsatt med minst 50 %". Hvorfor pokker tror de da at jeg bare klarer å jobbe drøyt 20%???
Og når jeg har forklart dem at det er min økonomiske situasjon som igjen skyldes at jeg er syk og ikke orker jobbe fulltid, som igjen gjør at jeg ikke har råd til å følge opp behandlingen fordi jeg ikke har råd til egenandelene en gang, - hvorfor forstår de ikke det?? Hvorfor forstår de ikke at å leve på 60000 i året etter at skatten er betalt, ikke er noe luksusliv?
Og hvorfor kaller de all treningen jeg gjør i jobben min kun for "noe egentrening", og at den ikke anses som "strukturert trening"? Den er da jammen meg strukturert nok! Den er i alle fall såpass strukturert at flere av kundene mine får dekket sine kostnader hos meg fra NAV og får treningen regnet som en del av et treningsopplegg! Og så får ikke jeg som driver det godkjent det som trening for meg selv??
Og hvorfor bruker NAV uttalelser fra tidligere søknader MOT meg nå? Hvorfor? Det er så mye hvorfor...

HVORFOR FÅR JEG IKKE HJELP?
HVORFOR REGNES JEG IKKE SOM SYK NOK?
HVORFOR ER DET INGEN SOM STØTTER MEG?
HVORFOR ER DET INGEN SOM TALER MIN SAK OVERFOR NAV?
HVORFOR ER DET MEG ALENE MOT SYSTEMET?

Jeg har vært naiv, jeg trodde virkelig at systemet "NAV" skulle være der for å hjelpe meg når jeg trengte det. Vel, nå har jeg lært. NAV er et monster som er satt der for å hindre at myndighetene får for store utgifter. De er ikke der for oss som er syke.
Jeg har 6 uker på meg til å klage saken inn for trygderetten. Fastlegen min er tilbake fra permisjon først i januar, så der er det ingen hjelp å få. Å involvere en vikar i denne saken som er så omfattende og går minst to år tilbake, orker jeg ikke. Jeg orker ikke å gå på en mental smell til slik det et avslag er, så jeg får bare gi opp. Jeg får klare meg selv. Selv om det sannsynligvis går til helvete med meg. Det innebærer at jeg ikke får råd til en del av behandlingene jeg burde hatt. Og jeg får i alle fall ikke råd til å bytte ut Levaxinen med noe annet. Det er tydeligvis ikke meningen at jeg skal få bli friskere og få et ålreit liv.

Og dette har jeg altså brukt så lang tid på å vente på. Til ingen nytte. Hva jeg har å si om NAV nå skal jeg ikke skrive. Det egner seg ikke på trykk. Jeg vil bare si takk for at dere rotet bort papirene mine NAV, slik at det gikk halvannet år ekstra, og at jeg måtte sende dere to purringer før dere gadd å svare meg. Nå skjønner jeg mentaliteten bak NAV. Som syk er man null verdt. Takk NAV. ***** takk skal dere ha!