Og jeg får føye til, for ordens skyld:

Innholdet av pyrrolizidin-alkaloider i planter i rubladfamilien sår tvil om sikkerheten ved bruk av agurkurt som en kulinarisk og medisinsk urt, særlig hvis man inntar større mengder av bladene. På samme måte som valurt (Symphytum officinale) inneholder agurkurt små mengder pyrrolizidin-alkaloider. I høye konsentrasjoner er disse alkaloidene vist å kunne forårsake leverskader og leverkreft. Oljen fra frøene til agurkurt inneholder ikke noe (eller svært lite) av disse forbindelsene. Bortsett fra frøoljen, er ulike droger av agurkurt derfor omfattet av omsetningsrestriksjoner i mange land. Agurkurt må brukes med forsiktighet, både som mat og medisin, og ikke inntas over lengre tid. Særlig frarådes urtete som inneholder agurkurt, men man bør også unngå å spise større mengder av bladene. Da det ikke foreligger gode nok data omkring eventuell giftighet av agurkurt, bør urten ikke brukes av gravide og ammende.

På samme måte som med nattlysolje, anbefales det at agurkurtolje brukes med forsiktighet av pasienter som lider av epilepsi, særlig de som lider av schizofreni og/eller de som tar phenothiaziner.

Enkelte planter i rubladfamilien, som agurkurt og oksetunge (Anchusa officinalis), kan ved berøring virke hudirriterende og forårsake kontakteksem og betennelser. Forsiktighet må derfor utvises ved innsamling, tørking og annen håndtering av drogene.