Kjenner meg igjen i deler av din historie, queenie! Har opplevd både å bli kalt for løgner og å bli ledd ut av leger. I 16/17-års alderen fikk jeg plutselig en hevelse under tunga, og jeg antok selv at det måtte være spyttkjertelen som var tett. Jeg sa dette til legen jeg oppsøkte, men ble bare ledd ut. Han ringte en ønh-spesialist mens jeg satt der, og lo av meg i telefonen overfor spesialisten. "Nei, du vet jo det at når pasienten har funnet det ut selv, så kan det jo UMULIG stemme! Hahaha..."
"Tett spyttkjertel? Nei, du skal nok se at det er noe annet!" sa han til meg. Men han visste ikke hva det var han heller, og måtte sende meg videre...
Da jeg kom til ønh-spesialisten sa jeg også at jeg trodde det var en tett spyttkjertel, og han svarte "jammen det har du rett i, det er en av utgangene til spyttkjertelen som er tett". Jeg fikk dette flere ganger, så til slutt ble jeg operert og har vært fin siden.

Jeg har også blitt kalt for løgner, og det var da en annen lege ba meg om å fortelle hva jeg spiste. Jeg sa som sant var, men siden legen ikke fikk mitt sunne kosthold til å stemme overens med at jeg hadde gått så kraftig opp i vekt, måtte det nødvendigvis være jeg som løy. Kart og terreng stemte visst ikke overens...

Så han kalte meg for en løgner og la til at jeg nok spiste en hel masse usunt mellom måltidene, noe som slett ikke var sant. "Hva med den lille sjokoladebiten, eller hva med kjeksen du spiser i mellom måltidene, da?" Jeg svarte at jeg ikke fikk spist mellom måltidene. Jeg hadde på den tiden jobb på et støvete lager, og hadde ikke mulighet til å spise noe utenom lunsjpausen, og da var det bare to brødskiver og kanskje et eple eller ei gulrot. Jeg synes ikke det var så altfor mye. Om kvelden var jeg aktiv med andre ting, bl.a. var jeg med i mange år i Det Norske Trekkspill Ensemble, noe som krevde sitt da vi lå på et ganske høyt plan når det gjelder klassisk musikk. Så om kveldene fikk jeg heller ikke spist så veldig mye.

Nei, slike bastante tullinger burde aldri ha blitt leger!
"Den vet hvor skoen trykker, som har den på" sier et gammelt ordtak, og det er jammen sant! Legene burde høre mer på oss pasientene, det er vi som "har skoen på".