Livets rytmer
Professor Ole Didrik Lærum intervjuet av Gudrun Vinsrygg

I løpet av de siste par årene er det kommet nye og spennende kunnskaper om biologiske rytmer; dvs. hvordan vi mennesker og alle andre levende organismer har ”urverk” som svinger med døgn og årstider, og om de fine mekanismene som er med å styre tiden i oss.

Fra tidenes morgen har vi mennesker vært utsatt for jordens rytmiske bevegelse, rundt seg selv og rundt solen, og dette har medført naturlige skiftninger for alt som lever. Om dagen er det lyst og varmt, om natten mørkt og kaldt – og dette har alle levende vesener måtte tilpasse seg, hvis ikke gikk de til grunne.

- Vi påvirkes av forskjellige ytre impulser, sier Ole Didrik Lærum, medisinprofessor og forfatter av flere bøker om biologiske rytmer. – De ytre påvirkningene er bl.a. vekslinger i naturen mellom dag og natt og mellom årstidene. I kroppen har vi rytmer som bl.a. hjerteslagene, kroppstemperaturen og hormonsvingningene, og de tilpasser seg skiftningene i forholdene rundt oss. (Les mer....).



- Vi påvirkes av forskjellige ytre impulser, sier Ole Didrik Lærum, medisinprofessor og forfatter av flere bøker om biologiske rytmer. – De ytre påvirkningene er bl.a. vekslinger i naturen mellom dag og natt og mellom årstidene. I kroppen har vi rytmer som bl.a. hjerteslagene, kroppstemperaturen og hormonsvingningene, og de tilpasser seg skiftningene i forholdene rundt oss. (Les mer....).
Det er vist ikke overtro og humbug, med disse biorytmer. Der findes faktisk videnskab om, hvordan det enkelte menneskets evne til at udnytte den behandling vedkommende modtager mod sin sygdom - påvirkes af den individuelle, biologiske "indre ur" eller - biorytmer. En svensk professor, en lungelæge skriver således om at tage sin medicin i takt med kroppens biorytmer:

"– Dersom du våkner av astmasymptomer om natta, vil du trolig få det bedre hvis du tar kortisonmedisinene om ettermiddagen, sier han i møte med europeiske helsejournalister. (...)

Natta speiler dagen. Janson understreker også at nattlige symptomer er tegn på at sykdommen er for dårlig behandlet på dagtid.

– En av fire astmatikere bruker medisiner hver dag. Men de tar ikke alltid stor nok dose og tar ikke medisiner så ofte som de burde, sier han.

– Dette stemmer nok også for norske pasienter. I det øyeblikk man føler seg bedre, er det lett å glemme å ta medisiner. I tillegg er det mange som ikke liker å ta medisiner, sier dr. Svanes som hittil ikke har praktisert kronoterapi for sine pasienter." læs mere...

Ganske vist taler han om lungesygdomme/astma, men kronoterapi er ved at være en anerkendt metode til at udforske de optimale intervaller og tidspunkter på døgnet for hver enkel patient individuelt, for at finde den "rytme" der får vores krop til at udnytte medicinen bedst. Hvorfor skulle det så ikke også gælde stofskiftemedicin, når det gælder alle mulige andre mediciner?

"Kronoterapi tager hensyn til, hvordan vores krops naturlige (bio)rytmer har indflydelse på, hvordan vores krop evner at opnå den bedste (stærkeste?) virkning af lægemidler. Sådanne mønstre som søvnrytme, menstruationscyklus, vores individuelle biologiske reaktion på skiftende årstider osv. - er forskellige for alle mennesker. De læger, der er ved at lære at forstå deres patienters biorytmer - er i stand til at koordinere tidspunktet for patienternes medicinindtag således, at det angiveligt kan have en stor indflydelse på resultatet af behandlingen. Denne metode kaldes for kronoterapi/chronotherapy"

Bemærk: skal IKKE forveksles med behandling af søvnforstyrrelser, af en mystisk årsag også kaldt for "chronotherapy"

What is chronotherapy?
Circadian chronotherapy for human cancers
New Chronotherapy For Adrenal Insufficiency
Chronotherapy using corticosteroids for multiple sclerosis relapses
New chronotherapy for Addison´s disease

Spændende