heisann Gjest!
Jeg har også vært på hypo-medisiner siden midten av mars. Ble fortalt av legen min at jeg ikke skulle forvente så fryktelig mye før etter kanskje ett år. Flere steder leser jeg at det kan ta mellom 1 og 3 år før man begynner å leve som et normalt menneske igjen.

De første 2 månedene jeg gikk på medisinene følte jeg meg ganske så bra. Spesielt injeksjonene for vitB12 mangel virket utrolig. Følte også at hypo-medisienene virket (jeg bruker Thyrax, som er det mest normale å bruke her i Nederland. Samme som de fleste her på forumet bruker, men med et annet navn).

Men i begynnelsen av mai følte jeg meg så utrolig dårlig igjen. Hadde noen dager jeg var syk og hjemme fra jobb. Ville ikke gjøre noe, hadde muskel smerter etc. Det ble bedre igjen etter noen dager. Men det jeg merker er at alt går i perioder.
Nå begynner det å bli skikkelig godt og varmt i været her hvor jeg bor. 20 til 25 grader, og da begynner jeg å føle meg levende igjen. Jeg har lest flere steder at folk med lavt stoffskifte ofte har mindre problemer når været er varmt. Noe som kan stemme for meg.

Uansett, i de perioder jeg føler meg dårlig skjer dette:
Blir utrolig trøtt
Stive og vonde muskler og ledd
Svimmelhet. Brainfog. Husker dårlig. Gjør dumme ting.
Faller her og der... har noen ganger ikke kontrol i det hele tatt.
Tørr hud, spesielt i ansiktet. Føler meg som en zombie.
Muskel svakhet. Normalt er jeg rimlig sterk. Men enkelte dager kan jeg ikke åpne en brusflaske engang.
Menstruasjonen blir sterkere. Jeg har normalt veldig mild mens. Men når jeg føler meg dårlig, blir det nesten blodbad (unnskyld billedbruken ).
Jeg har tingling i fingrene og bena. Helene blir ille. Leggene blir blåst opp. Får vannsamlinger her og der...

En ting som legen min gjorde meg oppmerksom på, og det var at jeg hadde mye betennelser og kviser på bryst og brystkasse, samt skuldre og nakke. Det har blitt veldig mye bedre etter behandlingen, men det kommer og går litt det også.
Samt at jeg hadde puter under armene... de er også helt borte!

Nei, det er ikke enkelt å leve med det vi lever med! Man må gi seg selv litt tid. Og ikke være redd for å fortelle legen at du tror kanskje medisinene må justeres.