Hei Pochahonta!
Jeg ble operert i 1994, vet ikke riktig om det er i gamle dager? Jeg hadde tydelig struma som hadde vokst over noen år. Året før var det konstatert lavt stoffskifte, som også hadde pågått en stund, og jeg ble medisinert med Levaxin.

Jeg falt av i svingene hvorfor halve kjertelen ble tatt og ikke hele (skal få tak i de gamle papirene). Grunnen til at det ikke var så viktig å vite akkurat da var at jeg hadde så høy sykehusskrekk at det ble umulig å forholde seg til noe annet enn operasjonen akkurat da.

Etter operasjonen har jeg fungert sånn litt på halv tolv. Jeg tenkte ikke at det hadde noe med operasjonene å gjøre. det gjorde heller ingen av de to legene jeg gikk til i perioden fra da til nå.

Det aller meste, nærmere hundre prosent, ble tllskrevet psyke. Noe var nok psyke. Først i vinter satte jeg meg ned og leste om det jeg led av, lavt stoffskifte. Jeg ble da overbevist om at mine symptomer hadde med det lave stoffskiftet. Og at mitt lave stoffskifte ikke var bra nok medisinert. Jeg ordinerte meg selv T3. Gikk til legen min og ba om å få det i form av Armour.

I stedet fikk jeg en henvisning til endokrinolog. Endokrinologen støttet meg i at det så ut til at jeg trengte T3. Han sa at det var ikke uvanlig at de med halv kjertel hadde problemer med å skape om T4 til T3. Dette bør du ha i minne etter operasjon!

Etter Armour har jeg fått det mye bedre, psykisk, fysisk og med et mye høyere energinivå.