Har (nesten) alltid verdsatt latskapen. En viktig egenskap med det menneskelige legeme.
Uten den hadde nok ikke oppvaskmaskinen blitt oppfunnet.....

men, det hadde kanskje ikke Levaxinen heller ?
Det er jo enklere, og fremforalt mer økonoimisk forutsigbart, å ha en liten putteremaskin borti er hjørne (eller to) som lager så og så mange i timen - døgnet rundt.
ENN :
Å holde styr på en grisebinge med avlslinjer, foring og det som verre er ?

Teflon er forresten aller først et resultat av medisinsk forskning. Man ville lage et materiale som kunne erstatte menneskelig vev, og det første produktet var kunstig aorta.
Men så tok vel stekepanneindustrien over - og etterhvert nesten alt, tom. turtøy.

Risikovurderingen som gjøres på vegne av oss er slik :
http://www.google.no/url?q=http://ww...HXG9KO4tl51tOA
Den er laaang, men ender i en konklusjon så rull heeeelt ned.
Det er ikkenoefarligidetheletatt.

På tross av lovord om stoffets bestandighet mot alt en ikke har i maten, er det lettpåvirkelig av salt, og det hender kanskje at noen strør noen saltkorn i panna ? Det virker som at risikovurderingen ikke har tatt hensyn til at man vanligvis har mat i panna. Interaksjon med det er ikke vurdert ?
Og er det virkelig så at risikovurderingen ikke tenkte på salt ?
http://no.wikipedia.org/wiki/Polytetrafluoreten