Skremmende kritikk av Levaxin?

[Siriusen]

Jeg er ny på Levaxin og denne "lavt stoffskifteverden", så jeg prøver å leve normalt og ikke gjennom sykdommen. FORDI, jeg tror på at medisinen hjelper meg og er ikke det viktig? helt til det motsatte er bevist? Når jeg som fersking, og flere med meg ser dette , får vi en nedtur og unødvendige bekymringer. Nei, kanskje det er best å holde seg unna all infoen man får så kanskje livet går lettere dvs. hvis man prøver å leve normalt og ikke "luller" seg inn i sykdommen sin....

Hei.

Både min søster og mor bruker Levaxin og de føler seg bra på det, men deres lave stoffskifte ble oppdaget på et tidlig stadium. Jeg gikk uten tilskudd i mange år pga av manglende oppfølging fra legen etter at hun faktisk oppdaget jeg hadde lavt stoffskifte.

Jeg tror iallefall at dette er grunnen til at jeg aldri liksom helt kommer meg igjen, selv om prøvene er "fine".Og det er derfor jeg bruker tid her inne til å finne løsninger for et bedre liv, mens de ikke en gang trenger å søke mer info om sykdommen sin. Heldige de!

Håper du får et godt liv med Levaxin, det er jo en mange som klarer seg helt fint med den.

[Vigdis]

Det er mange av oss, de fleste, som alltid har hørt på legen. Mange har ikke fått noen som helst informasjon utover å spise piller (kunstig thyroxin, T4, Levaxin og andre merker) og innimellom ta blodprøver. Jeg levde der i 14 år! Og alt annet som var galt var psykisk, fikk jeg vite. Og trodde det. Og legen, er nok, desverre, fortsatt hellig overbevist om at alt som ikke "passer" inn er psykisk, tretthet, tiltaksløshet, blødninger (du har vel lest "Gjennom ordene" av Marie Cardinal? Hun blødde og blødde, og det var psykisk!) mm.

Så de fleste av oss er jo der, i den alminnelige uvitenhet. Og tror så alt for feil om oss selv! og da vet vi jo ikke bedre! Min lege sa til meg at på grunn av min psyke kunne det aldri falle ham inn å gi meg T3, hverken i syntetisk form eller som Armour (som han ikke visst enoe om).

Nå får jeg T3, via Armour, og har det bra. Ikke noen plager med psykiske problemer, og jeg har kuttet ut alle SRRI og andre psykofarmamedisiner.

[camomilla]

Gikk på Levaxin i ett år.
Frøs ikke lenger, klarte å gå nogenlunde normalt, orket å stå oppreist, og ble kvitt litt av depresjonen.
Men var tung i kroppen, tiltaksløs, umotivert. Stod på stedet hvil.
Tenkte at dette er ikke nok. Dette er ikke frisk. Det er eksistens.

Har gått på Armour i fire måneder nå (med litt Levaxin i tillegg - spør ikke hvorfor)

Jeg føler meg frisk nå! På alle områder.

Men jeg har ikke begynt å jobbe igjen ennå, fordi:
selv om jeg føler meg frisk, så er det mye å rydde opp i i kroppen.
Kroppen har vært "nedlagt" i lang tid. Det tar tid å bygge seg opp igjen psykisk og fysisk. Få selvtillitten tilbake.
Humøret er på topp, jeg gjør ting hver dag, trener litt, rydder og vasker, orker å feste hver helg hvis jeg har lyst osv.

Grunnen til at jeg fortsatt er inne på forumet er fordi jeg er interessert i hvordan det går med de andre her, og jeg har stadig tilgode å lære noe nytt.

Bare fordi man begynner med Armour og blir bra, så er det fortsatt mye å lære. Skal man dele opp dosen? Skal man ta den alene eller i kombinasjon med Levaxin? Osv.

Nøste; dette er ikke å lulle seg inn i sykdommen. Det er en spesiell sykdom som påvirker ting fra dag til dag. Det gjelder å følge med. Å være her inne på forumet og "lulle" seg inn i sykdommen er noe som flere burde gjort, ikke bare når det gjelder stoffskiftet, men ved alle sykdommer.
Det er skremmende hvor lite folk kan om fysiologi og sykdomslære.

Greit nok, men når man får en sykdom: hvorfor ikke finne ut hva det er man har? Jeg vet om MANGE som har en eller annen diagnose, men de aner ikke hva de har eller hva slags tabletter de går på.
Godt eksempel er diabetespasienter som følger kostholdsråd fra staten: Pakk i dere så mye karbohydrater dere orker, men for all del ikke spis fett, og i hvert fall ikke dyrefett! Hadde de gjort omvendt, hadde de blitt friske. Herregud.

Tilbake til det jeg sa i sted: Kroppen trenger en opprydning selv om man føler seg frisk igjen. Jeg skal bli sterk, få bra kondis, gå ned i vekt osv.
Da er det et veldig godt utgangspunkt å føle seg frisk (pga. Armour) før man må ta fatt på den biten. Jeg hadde aldri klart å "rydde" opp hvis jeg fortsatt hadde stått på Levaxin alene!

[nøste]

Blir litt skremt ja. Fordi jeg har en fastlege som vet best. Jeg må ta opp en kamp jeg ikke ser starten på engang. Jeg har gått på levaxin i bare 2mnd. Nå oppe i 75mikrogram. Synes at tinghar blitt likere allerede, men samtidig forverring av andre symptomer som feks magen. Magen er i krig med meg hver dag. Svetter eller har mye hetetokter, men ingen hjertebank.Er vel kroppen som rydder opp? Som en vaktmester, som legen sa. Jeg måtteregne med litt protester og oppvask på cellenivå som ga meg plager før bedring, sa legen.Men hva er egentlig forskjellen på amour og levaxin?? hva er det som gjør at så mange får hjelp av den og ikke levaxin?

[Hansen]

JA - Thierry, og alle dere andre.
Jeg er opptatt av av vår pasientgruppe har samme valgmulighet som andre pasientgrupperinger.
Jeg innbiller meg at den som har skoen på iallfall vil ha nyttig informasjon om behandlingen som behandlingsappatatet kan dra nytte av.
Når ikke behandlingsapparatet vil tilby oss den valgmuligheten blir det jo "dø, eller spis dette", som vi har valgt for deg.
Ingen andre pasientgrupper har det slik, langt mindre finner seg i å bli behandlet slik !
Enn si har en pasientorganisasjon som synes ordningen er ok, og at behandlingen vi mottar innbyr til samarbeide med legene !

Det ligger i min natur å samarbeide, men det kan ikke defineres slik !
I et samarbeide skal man kunne si sin mening og stille opp visse krav for det samarbeidet som begge parter kan godta.
Å dilte etter å bukke å skrape er ikke samarbeide - det er noe annet !

[Hansen]

Forskjellen på Armour og Levaxin er på alle måter meget stor.
Den viktigste er vel at Levaxin erstatter bare en av de hormonene kjertelen laget, og behandlingsdoktrinen satser på at det er korrekt at kroppen lager de andre når den bare får denne (T4).

Armour er laget av kjertler fra gris, slik at der er alle hormonene kjertelen produsere med. Dette er din bestemors thyroxin. Den var enenrådende på markedet til Levaxinen kom ca.1970.

Legene, som til dabare hadde hatt denne type medisin, valgte å vrake den gamle og innføre den nye i dennes plass.
Altså late som om den gamle ikke eksisterte mer.

Og den gamle var sikkert ikke helt ut 100% bra den gangen, men den industrielle urviklign siden 1970 har vært formidabel.
Også for produsenten av Armour !
Og en revurdering av legens standpunkt er absolutt på sin plass !

Jobber de ikke for å tilby sine pasienter den beste behandlingen da?
Eller er det gamle kjepphester de rir ?

Leger er mektige og jeg går ikke inn å sier noe annet enn min egen mening :
Men jeg vil jo si at man er kommet langt i å tvile på Levaxinens velsignelse når man setter opp sin pasient med at det må bli verrre før det blir bedre, og at Levaxinen på gå i krig med cellene.
Det mener jeg er en fallitterklæring !
Og det var akkurat det jeg opplevde - og det varte i 16 ÅR !
Til jeg startet med Armour - da ble det slutt på krigen, for i all enkelhet å si det slik.

Jeg vil ikke tro at det er noen nyttig filosofi at gå i krigen.........
Ikke med noe(n).

[Sonja Midtlien]

Jeg er ganske sikker på at dersom Nycomed hadde produsert naturlig thyroxin, hadde legene ikke hatt noen problemer med å gi dette til oss. Her er det penga som rår.