Jeg har tatt thyroxin (Levaxin) siden 1997, og hatt det sånn passe brukbart i disse årene, dog litt opp og ned.

Nå har jeg imidlertid blitt rammet av tiltagende tiltaksløshet, jeg får nesten ikke gjort en ting uten at det krever vannvittig med energi bare for å løfte en finger. Jeg vil nesten bare sove, kan sove 10-15 timer i døgnet nå uten problemer, jeg har fått mer håravfall enn vanlig, har vært mye nedfor og lei det siste halvåret, har igjen måttet begynne med å massere ansiktet flere ganger om dagen fordi jeg føler at det stivner, ødemplagene er verre enn noensinne, jeg glemmer mer, har mer konsentrasjonsvansker, føler meg tjukkere enn på lenge...

Tiltakslysten er på bånn og glemsomheten på topp. Jeg greide å sette i gang vaskemaskinen en runde med tøy på lørdag, og jeg greide også å ta ut tøyet av maskinen og legge det ned i balja. Men greide jeg å henge det opp på snora? Nei, det fikk jeg gjort først idag... onsdag! Hadde jeg ventet et par dager til, hadde sikkert tøyet vært tørt nok... Har selvfølgelig husket på tøyet innimellom, men da har jeg ikke hatt ork til å ta det. Deler vaskerom med mine foreldre, og da måtte jeg ha tatt ned deres tøy først. Ser frem til at jeg kan begynne å tørke tøyet ute snart. Da er det ikke så lett å glemme av.

Har kjøpt en ekstra vekkerklokke som jeg har på bordet ved siden av lenestolen, for jeg sovner fra tv'n og når jeg skal på jobb om kvelden er ikke det særlig heldig.

Om jeg stresser blir jeg enormt svett og sliten, og får følelsen av å ha feber. Det skal ikke mye til, bare en liten tur til butikken, eller det at katten maser og flyr ut og inn 5-6 ganger i timen (har ikke katteluke).

Jeg har aldri vært noen frysepinne, tvert om har jeg aldri hatt problemer med å gå ut i bare t-skjorte i minusgrader om vinteren for å hente posten f.eks. Har alltid fått kjeft av foreldrene mine fordi jeg i følge dem har gått så tynnkledd. Men jeg har aldri kjent behov for å kle på meg mer! Har ingen problemer med å gå ute midtvinters med åpen jakke, og skjerf har jeg sjelden brydd meg om å bruke.

I løpet av årene på thyroxin har jeg vært noe mer normal når det gjelder det å tåle temperaturer. Om vinteren har jeg brukt en tjukk dundyne om natta og likevel vært kald. I fjor sommer kjøpte jeg ei varmeflaske som jeg tenkte jeg skulle bruke i senga denne vinteren. Men jeg har ikke en gang pakket ut flaska. Og i vinter har jeg ikke brukt dundyna i det hele tatt. Jeg har bare brukt ei tynn sommerdyne, og selv på de kaldeste nettene med opptil 17 minus ute har jeg kunnet sove inne uten dyne. Har ca 18-19 grader på soverommet, så det er ikke det varmeste rommet.
Om temperaturen vipper over 20 grader i stua, svetter jeg som bare det.
Skal jeg fortsette å være så varm av meg, blir sommeren et sant helvete.

Kort sagt føler jeg meg akkurat slik jeg var før jeg begynte på thyroxin for 12 år siden.

Som jeg har nevnt i et tidligere innlegg har jeg også slitt med at jeg siden september i fjor ofte har glemt å ta thyroxin. Det har jeg nå skjerpet inn, så de siste par månedene har jeg ikke glemt mer enn en dose.

Nå er det også slik at jeg venter på CT-undersøkelse av urinveiene grunnet mistanke om gallestein. Smertene er i alle fall helt jævlige om natta og når jeg skal stå opp. Har slitt med det siden oktober, så jeg håper jeg blir kvitt det snart.

Jeg blir lei av å være så slapp og sliten hele tiden.