Første gangen jeg hørte ordet Stoffskifte, var av en lege. Og jeg spurte hæ, hva er det som skifter ?
Det hører forsåvidt til historien at jeg ikke fikk svar.......
En fornorsking av det engelske metabolism brukes også, uten at det er klargjørende. Meta er gresk og betyr mellom, men også underliggende som her. Bolismene som omfavnes er katabolisme og anabolisme.
I korthet er stoffskiftet de livsnødvendige kjemiske reaksjoner som foregår inne i celler, oppbygging av nytt vev og fjerning av det gamle - som man forstår.
Basalstoffskiftet er det grunnleggende stoffskiftet som også foregår mens vi sover.

Ordet er veldig vidt favnende. Så vidt at det byr på problemer å forklare hva det er.
Det er en samlebetegnelse, for det er flere stoffskifter som foregår i kroppen, feks. karbohydratstoffskiftet, beinstoffskiftet, metallstoffskiftet ol.

Det er på kanten å kalle en forbrenning for stoffskifte.
Det gjør man da heller ikke, forbrenningen er egentlig sekundært til stoffskiftet. Altså noe som oppstår allikevel - i samband med.....

Til en forbrenning går det med et brennstoff, feks ved eller annet brennbart materiale og oxygen, og det blir noe igjen - aske.
Stoffskiftet gjør mer enn å forbrenne. Det reparerer ovnen, lager ny når den er for gammel, høgger ved, lagrer den, bærer den fram og regulerer trekken i ovnen.
Og det er faktisk bare det aller siste der vi sliter med.......
(t3 åpner bare for oxygen til cellene)

Hva er det som skifter ? Jo, det menes at veden skifter - den blir til CO2 og aske - og heldigvis, til varme.
Benstoffskiftet da ? Jo, vi skifter jo ut 0,2gram av "grinda" hver dag.

Sukkerstoffsikftet ?
Det er det viktigste for forbrenningen. Kroppen kan kun forbrenne sukker. Vi har et "ferskvarelager" av sukker på nesten 1kg som er plassert nært til muskler, og et bufferlager på 0,2kg i leveren.
Forbrenningen i kroppen bruker sukker hele tiden og blodet leverer dette til muskelcellene. Stoffskiftet sørger også for å fylle opp disse lagerene kontinuerlig.
Det tas først og fremst sukker fra fordøyelsen, det er lettest. Når det ikke finnes noe der, så tar leveren fettlagere på kroppen og lager sukker av.
Og når det er tomt også (hehe - in your dreams), så omdannes protein også til sukker.
Sukker er så viktig for kroppen at det oppstår muskelsvinn.

Oppstår det for mye sukker eller protein, lagres dette som fett.
Sulten er drivkraften.
Sulten er en komplisert drift som bla. øker når blodsukkeret blir lavt.
Dette er teori og modelltenkning og virkeligheten er mye mer komplisert.

Så til poenget mitt, og mitt forsøk på å svare trådstarter på hennes spørsmål :
Hvilken lege kan si at man ikke går opp i vekt når stoffskiftet er lavt ?
Og hva mener de egentlig de som sier at vektoppgangen er beskjeden ?
Mener de ikke det ?
Mener de isteden : Alle med hypothyreose er idag behandlet med Levaxin, og har derfor ikke lavt stoffskifte - derav beskjeden vektoppgang ?
Fordi Levaxin erstatter jo kroppens stoffskiftehormon. (obs. hormon i entall)
Hva mener di gubbene der ?

Derav følger også den behandlingsvegring jeg opplevde.
Den må være grunnet på at man rett og slett ikke vet.
Jeg gikk jo opp i vekt og hadde lav kroppstemperatur selv om jeg ble behandlet med Levaxin !
Og det går jo ikke !

Neste stopp - psykiateren.......