slanking å lavt stoffkifte

[Anisa]

Fordi jeg har prøvd det, det ble for ensformig og i tillegg så fikk jeg i meg for lite mat (lite utvalg til en så sær i matveiene som meg).
Må innrømme jeg misunner de som bare kan spise sunt og trene så er det gjort...

Det gør jeg også - misunder andre, der bare kan spise sundt, trene og så holde vægten. Det kan jeg ikke selv. Ikke "bare".

Man behøver ikke leve på lav-karbo for å gå ned i vekt

Kan ske, at min egen definition af "LowCarb" er anderledes en den korrekte. For mig er det meget enkelt: 0 sukker, 0 kornprodukter inkl. 0 fuldkorn = brød, pasta, ris. Undgår jeg disse 100% - kan jeg tabe og holde vægten, uanset hormoner. Sidst gennem over 20 år nede på 50 kg (fra 108, da jeg var 18 år). Koks i vægten igen under overgangsalderen, men må så nu tilbage til de velafprøvede kostregler igen.

Regnestykket er enkelt, for å gå ned i vekt - MÅ du forbrenne mer enn det du putter inn!

Som nævnt - gælder denne regel for mig kun samtidigt med, at jeg kvitter fuldstændig sukker og alle former for kornbaserede produkter.

Gode animalske proteiner, godt med rodfrugt og andre grøntsager (inkl. kartofler 2-3 gange/uge), rimeligt med smør, kokosolie samt koldpresset oliven-, avocado og macadamiaolie til salater eller stænket på maden - sådan ca. 35% af den totale kalorietilførsel skal komme fra fedtstoffer. Og sidst men ikke mindst - salt, krydderier friske/tørre samt frugt, frugt og atter frugt.

Måske skulle jeg hellere kalde mit "princip" for MediumCarb i stedet. Men det afgørende er, at bare et lille spor af sukker og alle former af kornbaserede produkter - vil min vægt bare aldrig nogensinde rykke sig nedad - uanset lavt kalorietal, antal af måltider og træning.

Jeg tror derfor, at også i vægt-spørgsmål er det de personlige (biologiske) præferencer, der spiller ind og man må iagttage hvordan ens krop individuelt reagerer på de forskellige kosttyper, for at finde den bedste metode til kontrol af vægten. Også selv om det nogen gange virker ulogisk, som f.eks. "mine" fedtstoffer, 100% modsat hvad slankeguruer anbefaler.

[Hildemor]

Hei Anisa

Det er nok svært individuelt hva som fungerer for oss. Selv er jeg tilhenger av den gyldne middelvei og takk og lov fungerer det for meg Skulle det slutte å fungere får jeg finne på noe annet.

En annen ting jeg glemte Destiny er at det er ikke lenge siden du fikk barn. Mange av oss sliter med vekten en periode etter dette. Kroppen har noen fettreserver etter graviditeten som naturlig skal være der når man ammer. Jeg fikk opp 24 kilo ved min graviditet. 10 forsvant umiddelbart, resterende i løpet av det påfølgende året etter fødsel. Jeg trente ikke spesielt mye denne tiden, det ble mest trilleturer. Men mye forsvant når jeg sluttet å amme når min sønn var rundt 8 mnd.

Kanskje du bare skulle nyte tiden som småbarnsmamma en stund og starte dette prosjektet med vektnedgang om en stund. Det betyr ikke at du ikke kan ha litt fokus på hva du spiser og være i aktivitet, men det er nå en gang slik at en graviditet gjerne drar med seg en del naturlige kilo som vil forsvinne av seg selv. Så kan du se hvor mye som gjenstår når de er borte Og du igjen har litt mer overskudd enn det man gjerne har når man har et lite barn.

[Yvette]

Jeg tror derfor, at også i vægt-spørgsmål er det de personlige (biologiske) præferencer, der spiller ind og man må iagttage hvordan ens krop individuelt reagerer på de forskellige kosttyper, for at finde den bedste metode til kontrol af vægten.

Hei Anisa

Det er nok svært individuelt hva som fungerer for oss.

Hildemor Dere sier det samme - at det er INDIVIDUELT hva som fungerer for den enkelte. Jeg kan trene hardt, og da mener jeg også harde intervalltreninger flere ganger i uken, og jeg blir restistuert igjen dagen etter. Jeg spiser veldig lite. Dette fungerer for meg. Jeg holder vekten og føler meg i fin form. Jeg kan ta en spinningøkt på 2 timer, spise en banan e.l., og så trene styrke i apparatsal i 1 time. Det går helt fint. Bare ett eksempel på hvor forskjellige vi kan være.

Så det er i aller høyeste grad individuelt!! Det er poenget mitt også da.

[Hansen]

Spørsmålet er vel om det er mulig å redusere vekten med trening.
Mange - alt for mange - har dette som et mantra som man bare har lært ut fra ren matematisk logikk.
Trenere syns jeg bør evne å tenke litt videre.
I praksis ser man svært individuelle resultater av en slik modelltenkning.
Det er for mange andre faktorer som også spiller inn.

Man bruker matematikkbasert fastlåst tekning omkring problemet, så kanskje litt enkel matematikk kan illustre hva man står opp imot ?
100g fett er 900cal energi som man forbrenner 70-80 av pr. kilometer - enten man går eller løper.
Altså en 12-15km vil forbrenne 100gram fett, men kroppen er laget slik at den bruker ikke fett - den bruker sukker (glykose) og den har et stort muskelnært lager av sukker som først må brukes - FØR fett kan omdannes til sukker.
Det tar en time å bruke opp det, så da kan man jo begynne på de 12-15kilometerene.......
Alt dette for å bruke 100gram av lageret man vil redusere - det synes ikke på vekta engang.
Når kroppens sukkerdepoter er oppbrukt og den må over på fettforbrenning (som det for enkelhet skyld kalles) oppstår et fenomen som heter "å møte veggen".
Den som ikke har opplevd dette bør tvinges til det hvis denne tror at det det bare er å trene så går man ned i vekt.
Alt blir blytungt, og man "hater" intenst hele greia.
Det skal sies at veltrente ikke merker dette så godt, men man er jo ikke veltrent når problemet er vektreduksjon.
Og det som skjer når en kommer hjem, er at blodsukkeret er på følingsgrensa og det klarer man ikke stå imot.

Så virker det ikke ?
Joda - litt så, etter noen ÅR.
Hvis du klarer å holde motet oppe og drive på jevnt og trutt og legge ned time etter time.
Kampen står mellom moitivasjon, om du har ork, og om du har tid.....

Jeg gjorde et forsøk etter noen år på Levaxin. Vekta hadde begynt å øke mer enn jeg likte, og ville ikke av i mitt vanlige liv.
Jeg sykklet landevei og trente jevnt og trutt 3-4 timer på sykkelen nesten hver dag.
Så jeg dro på hytta - alene - for å løpe i fjellet.
Etter noen dager trengte jeg mer "forsyninger", og oppdaget at det sto kaloriinnhold på alt - untagen brød.
På den måten klarte jeg å regne ut kaloriinntaket til under 1000 pr. dag.
Det var mindre enn det jeg brukte på daglige treningsturer.
Vekta viste nøyaktig det samme da jeg kom hjem.......
Alle forklarer dette med at jeg har regnet feil, men jeg kan å regne da, man kan ikke tenke seg noe annet, men det finnes flere mulige forklaringer.
Bla. lavt stoffskifte........

[Hansen]

Vi tror vi er så forbannet veltilpassede - til hva, og er vi ?

Kroppen har flere systemer som er innrettet på at den skal overleve.
Plutselige og uventede hendelser får adrenalinet til å pumpe opp pulsen så vi er klare til å stikke av.
Det er utnyttelsen av dette fenomenet idrett dreier seg om. Vi bruker ikke fryktreaksjonen lenger og kroppen kommer i abstinens !
Idrett er det man må ty til. Vi må reparere......
Vi er som en hund som går rundt seg selv før den legger seg - for å forme steppegraset til en fin seng å ligge i. Bare at graset ikke er der lenger ?

En fluktreaksjon innebærer at kroppen innstiller seg i et annet modus - der det gjelder andre regler og hvor overlevelse er det viktigste.
Bla. skrus fordøyelsesystemet av.
Som landeveissyklist kjenner jeg meget godt at det skjer når pulsen er over 125-130.
Prøver man å spise noe på høyere puls må man i beste fall kaste opp - i verste fall går det rett igjennom og lager problemer i den andre enden.

For kroppen er fett overlevelse.
Fettdepoer er helt nødvendige - uten disse vil en flukt være umulig og absurd.
Det er dem vi skal tære på når fordøyelsessystemet autonomt skrus av og vi flykter i dagesvis før vi på ny kan finne mat.
Og da .......
Når vi har slått oss til ro på vår nyvunnede oase kan vi spise oss opp og øke våre fettreserver igjen - til neste gang.
Det er bare det at det blir ikke noen neste gang - ikke for oss.
Vi er da siviliserte mennesker ?

Så er det også slik at fettreservene ikke må bli så store at de hindrer oss i å stikke !
Hva er det som begrenser vekten, og hvor går grensen ?
Og - det som er intressant for mange av oss : er det denne som ikke virker ?
Der finnes det noen forklaringsmodeller. Ingen av de jeg har sett holder.

Idretten er kanskje ikke bare en abstinensreaksjon.
Kanskje det er en måte å tilpasse seg kroppens krav på ? Så og si en måte å etterkomme kontruktørens innlagte funksjoner på ?

I forhold til tidenes morgen, virker alt snakk om dagens ernæring tilspi sset og toppspesifisert - og litt for økonomisk ?
Man eter det man får tak i og blir fornøyd med det ?

Det er så viktig for kroppen å beholde fettet at en reduksjon i matinntaket vil resusere stoffskiftet.
Man hører og ser berettninger om at hvis man sulter seg reduseres stoffskiftet.

Er det ikke en autonom reaksjon - en påvirkning hjernen har på kjertelen ?
Eller er det andre fysiologiske funksjoner som trer i kraft ?
Og er det sånn hos oss, som ikke har noen kjertelfunksjon ?

Endring av TSH er en sansynlig mekanisme, men det tar tid
Det kan tenkes en endring i enzymproduksjonen så de-jodinasen reduserer T3.
Det er raskere.
Insulinets rolle er meget viktig i dette, og nevnes nesten ikke.
Anisa har funne mye om dette - se hennes tråder.

En faktor som både kan kamuflere og exponere vektendringer er veskebalansen.
Denne endrer seg raskt og kan feks øke når fettlageret reduseres.

Det er vanskelig å søke på slikt, jeg finner lite om det.

[Hansen]

Noen myter i treningsmiløet:
Kroppens muskler er kroppenes varmeovner.
Når disse arbeider krever de energi, jo tyngre de arbeider, jo mer energi krever de.
Derav trekker man den sluttning at for vektreduksjon er det bra med store muskler.
Kanskje det - men for oss, når stoffskiftet skrur ned varmen ?

Det er ikke slik at stoffskiftet skrur ned en viss prosent av muskelmassen eller % av effekten denne er kar om å produsere. Det skrus ned til et minimum så kroppen så vidt klarer seg.
En stor varmovn nedskrudd til 100Watt bruker ikke mer enn en liten en på 100W.
Og hva er da vitsen med å bruke all sin energi på å få større muskler ?


Større O2 opptak gir bedre forbrenning og er en forutsettning for vektreduksjon.
Jo - logisk nok.
Men....
Problemet med for lavt stoffskifte er ikke bare at O2 opptaket i cellene er lavere enn normalt. Det er også umulig å trene det opp ! (for meg iallfall)
Før jeg fikk hypothyreose fulgte jeg treningsopplegg med måling av O2 og lactatmålinger flere ganger i året.
Jeg fikk ingen framgang. Man så også at jeg var tilstede på treninger og fulgte opplegget. Også at noen ganger var skikkelig aktiv - andre ganger helt flat.
Man hadde ingen forklaring på at lactatkurven så ut som en u-trent, og var upåvirkelig av treningen.
For man visste ikke at jeg hadde hypothyreose - ingen visste det på det tidspunktet.

Og rettet dette seg da jeg kom på Levaxin ?
Nei.
Virker da Levaxinen på meg ?
Svar selv.

Jeg har flyttet fra dette miløet og har ikke hatt anledning til å ta en mølletest etter at jeg kom på Armour. Men jeg merker jo at jeg fungerer helt anderledes.
D-vitamin øker kraften. Jeg kjenner det både på sykkel og løping i bakker.

Myter oppstår lett når man overfører velfungerende viten til nye og ukjente områder, eller generaliserer den.
Og en som har hypothyreose blir jo så velfungerende bare han passer på å ta dosen sin.........


Så hvorfor trener jeg da ?
Godt spørsmål - jeg må svare at det er for å holde abstinensene unna.......
Så hender det jo at man får en naturopplevelse ?

[Hildemor]

"Spørsmålet er vel om det er mulig å redusere vekten med trening."

Svaret mitt på dette er et rungende ja, og vekttapet kommer lettere om man i tillegg fokuserer litt på hva man spiser. Og en tredje faktor er selvsagt at man ikke har sykdommer som kompliserer det hele. Og det har vi jo vi som lider av lavt stoffskfite. Ting går tregere. Selv har jeg hverken gjort store kostholdsendringer eller vært noen tilhenger av hardtrening. Jeg har i altfor mange år vært syk til å kunnne trene hardt. Vi snakker moderat aktivitet for mitt vedommende og kiloene har rast av.

Så for meg er aktivitet/trening ubetinget positivt i forholdt til å miste det jeg hadde av overvekt og holde vekten stabil. I tillegg til en del andre oppløftende ting.. N'finn nevner abstinenser og mulige fine naturopplevelser som "positive" opplevelser ved trening. Naturopplevelser har jeg hatt mange av og det i seg selv er godt påfyll for en sliten og kropp og sjel. Jeg kan i tillegg nevne da vektnedgang, bedre lungekapasitet (altså økt kondisjon), lavere kolestrol, lavere nivå av triglyserider, mindre fysiske plager, mindre psykiske plager (jeg vil rent av si at jeg er lykkeligere ved aktivitet, bedre hud, generelt sterkere, lavere blodsukker, større muskelmasse som jeg nyttiggjør meg i alt jeg gjør. Et sterkere skjelett. Et mer stabilt blodtrykk og ikke minst muligheten til å gjøre ting jeg ikke kunne når jeg ikke var i aktivitet/trente. Jeg var faktisk i så dårlig form at det var tøft bare å reise seg. Nå har heldigvis ikke alle det slik og så dårlig utgangspunkt når man starter med aktivitet, men det hadde jeg og derfor har det gitt meg mange positive opplevelser. Og ja jeg er også avhengig og har abstinenser i de periodene jeg ikke får vært i aktivitet. Jeg blir faktisk svak og ulykkelig av å ikke være det. SÅ jeg er takknemlig for hver gang jeg ta på meg gode klær å komme meg ut i friske luften Du får heller ikke glemme at du får gratis påfyll av d-vitaminer en del året n'finn

Jeg er ingen stor tilhenger av å analysere ting i hjel, det tar fort i fra meg motet. Jeg er en prøver og feiler og gjennom det ser jeg hva som fungerer for meg Når jeg da kommer med forslag til hva man kan gjøre for å tape noen kilo er det ikke vitenskapelig dokumentert fra a til å. Det er forsøkt og det har fungert - for meg! Så er det selvsagt opp til hver enkelt om de vil prøve min oppskrift, eller la det være og prøve noe annet

[Hildemor]

Ja Yvette vi er ulike og ulike ting fungerer for oss. Så fint at du har funnet noe som fungerer for deg Jeg er litt småmisunnelig på de harde treningsøktene dine da - jeg elsker å bli ordentlig svett. Det høres kanskje merkelig ut for noen, men sikkert ikke for deg Men tillater kroppen min meg å fortsette i et godt spor vil det bli mer høyintensitet her også etter hvert. Jeg svetter jo jeg også, men garantert av mindre aktivitet enn det høres ut som du bedriver. Jeg tar av meg hatten for deg, vel det får bli lua - da jeg ikke har hatt hehe. Stå på!