Alt som er viktig for deg er det en vits i! Men det er viktig at du tar hensyn til hvordan du har det, og at de som er rundt deg forstår at ikke alle dager er like gode, sunne og sterke. Og at formkurver sjelden går jevnt opp, de går i rykk og napp!

Din egen utdannelse må du finne ut av, kjenne etter hva du vil. Selv var jeg student da jeg ble operert, det er rundt 14 år siden. I motsetning til deg satte jeg meg ikke inn i noe, og stolte blindt på legene til for ett par måneder siden. Det kan jeg synes er dumt nå, men fortida kan jeg uansett ikke gjøre noe med! Men her og nå kan vi gjøre så utrolig mye!

Jeg antar, utfra det du skriver at du er litt motløs og ser ting i litt sort kulør akkurat nå? Og de dagene vi har disse solbrillene på, ser vi vel ikke verden helt som den er?

Det fine med fremtiden er at vi ikke vet noe om den!

Kanskje blir du friskere raskt, kanskje tar det tid. Etter at jeg begynte på forumet her, har jeg begynt på en dagbok for meg selv. Der skriver jeg medisiner og dagsform, søvn, humør etc. Jeg har nettopp begynt på Armour. Og kanskje vil jeg via det jeg skriver i stikkordsform se at min formkurve er stigende etterhvert! og bli oppmuntret av det.

Diskuter tankene dine rundt situasjonen din med de som du har et nært forhold til.

Selv fikk jeg et ekstra studieeår fordi jeg var så mye syk. det føltes veldig godt å bli sett på den måten da jeg utdannet meg. Når du orker det, kan du jo ta en prat med de på studiestedet ditt, se hvilke muligheter de kan gi deg! Ikke gi opp! Ikke la de sorte og mørkeblå dagene få bestemme over deg!