Om trent som flere her også sa det lillevenn1.
Vi er ikke så verst

Må bare rippe opp i noe gammelt :
i fjor fikk vi som skrev her på forumet på "pukkelen" av stoffskifteforeningens Bente Bakke (stoffskifte.org).
De mente at vi ikke har lov å gi hverandre råd, og det er blitt en mer forsiktig tone her - det veies ord på gullvekt.
De påsto også at vi ikke hadde lov å kalle dette likemannsarbeide, men den saken skrev jeg til departementet om, og det har vi iallfell lov til.
Da må vi vel nesten få lov å snakke sammen om våre problem også ?

Min måte å se det på er omtrent slik :
Det som er mye av problemet i dagens behandlingsmodell, er at de tror at de verdiene vi måler i blodet ER stoffskiftet. Det er det IKKE !
Blodet er jo bare en transportvei. Det foregår ikke noe stoffskifte der, der er det bare stoffskiftehormoner på vei til der stoffskiftet skal foregå.
På en måte : ved som er på vei inn i ovnen.
Man kan ikke måle hvor mye som egentlig er kommet inn i ovnen.

Men kroppen kan !
Den lever jo under det, og hvis det er slik at en del av veden ikke passer inn i ovnen så vil stoffsiftet lide under det. (selv om målinger viser nok ved)

For å kompensere dette, kan man øke dosen !
Da blir ikke blodverdiene slik legen vil ha dem - men kanskje de blir slik kroppen vil ha dem ?

Kroppen reagerer jo på det reelle stoffskiftet, og i spesielle faser er det viktig at den får nok.
Som i din situasjon - og i en forhåpentlig kommende situasjon....