Hei igjen Annisen

Ja det virker som om vår historie har sine klare likheter, dessverre får jeg si. For jeg vet altfor godt hva du har vært igjennom. Jeg ble også diagnostisert med Graves og forsøkte først en behandling med Neo som jeg tålte svært dårlig. Deretter ble det radiaktivt jod og Levaxinbehandling.

Jeg som deg slet i veldig lang tid før jeg fikk diagnose og mye ble plassert på psyken. Jeg ble selvsagt svært redd av alt som foregikk i min kropp og året før jeg ble syk gikk min lillebror bort i kreft. Så tankene mine kretset selvsagt mye rundt at dette trolig var svært alvorlig. I tillegg var jeg ekstremt langt nede etter hans bortgang så alt ble plassert i posen "psykisk". Sorg, utbrenthet osv. Jeg følte selv at det var noe annet som var galt, men ble ikke hørt før jeg ble akutt innlagt et par år etter at de første symptomene var tilstede.

Som deg har jeg følt mang en gang at nå "klikker" det for meg. Jeg leste mye om sykdommen etter diagnose og besøkte også dette forumet. Dessverre fant jeg få likesinnede og behandlingsapparatet ristet på hodet av at kroppen min syntes å gå helt amok. De påstod til stadighet at dette hører ikke hjemme under høyt stoffskifte, dette har vi aldri hørt om, ingen andre har det slik etcetc. Jeg ble bare mer og mer redd og sikker på at noe annet måtte være galt fatt også. En grusom tid Annisen.

Nå sliter jeg med å få dette stabilt, jeg tipper dessverre ofte over i høyt stoffskifte og reduserer/øker dose til stadighet. Jeg har et håp om at det snart skal roe seg dette her og min tålmodighet har virkelig fått kjørt seg til tider. Men som min far en gang sa: den som gir seg er en dritt Så det kan jeg jo ikke gjøre.....