Det er vel en kombinasjon av flere ting, tenker jeg. Kanskje kan det være at legene anser kunstige hormoner som mer stabile enn naturlige. Det stemte nok den gangen man ikke hadde annet enn naturlig hormon å gi, den kunne nok bli ustabil i dosene. Men det var den gang.

Dessuten er nok Norge og norden forøvrig for "små" marked til at medisinprodusentene gidder bruke midler på markedsføring. Jeg kjenner ikke til regelverket, men det kan jo også tenkes at regelverket for godkjenning og innførsel av medisiner er for kronglete for produsentene?

Og når man har lest Per Egil Hegges bok "Og så må du ikke stille spørsmål", kan man ikke la være å undres på om norske legers "høy på pæra"-holdning til oss også kan være medvirkende.