Jeg har jo litt å si om spørsmålet, men ikke tro at jeg har svaret da.
Det er bare en mening.

Det første jeg mener, er at det er for tidlig å prøve Liothyronin.
Fordi : fT4 er alt for lav.
I en slik monohormonell behandlingsform som du er utsatt for, skal alle kroppens stoffskiftehormoner (fT3) komme fra de-jodisering av den T4 som er i Levaxinen du spiser.
Hos friske mennesker leverer kjertelen 20% av den T3 kroppen bruker.
Hos deg må de 20% også komme fra T4, derfor må og skal denne være mye høyere enn den er hos deg.
Så du er alt for lavt dosert i følge den behandlingsteori behandlerene selv hevder å følge.

Et Liothyronintillegg til Levaxindosen er først og fremst aktuellt hvis frittT4 målingen er så høy som den bør være, eller høyere - og det fremdeles ikke dannes nok fT3.
Hvor høy fT4 dose den enkelte tåler er individuellt. Noen tåler ikke ha denne så høyt, men kan likevel ha nytte av et Lio-tillegg.
Det jeg mener er kort og godt, at en må først prøve å øke Levaxindosen for å se om det dannes nok fT3.

Så er jeg for å etterlikne det kroppen driver med.
Vi må jo "leke kjertel" resten av livet, og kan likegodt prøve å gjøre som den gjør det - når den gjør det ?
Og det er IKKE om kvelden.
Kroppen får et hormonellt skudd om morgenen, for å komme igang.
Om kvelden skal vi være "tomme", bli trøtte og sove. Da overlater vi til søvnens autonomi å lade patronen som skal fyres av når vi våkner.
Jeg prøver å etterligne dette mønsteret så godt det går, og det betyr : hormondoser om morgenen, da kommer de sammen med kroppens egene som de alltid har gjort.

Så mener jeg også at blodprøver kan være til hjelp for å finne en nogenlunde riktig dose. Man er jo usikker på det meste til å begynne med, og å bruke blodprøver i læringsfasen er jeg for.
Men, en må bli klar over hva blodprøvene egentlig forteller.

En blodprøve er en øyeblikksverdi. Slik er forholdne kun akkurat når du tar den.
En hormonanalyse av denne er tatt i "fraktestadiet". Stoffskiftet foregår i nne i cellene, ikke i blodet. Det er derfor IKKE en analyse som kan si noe om stoffskiftet ditt, kun hvor mange hormoner blodet frakter i øyeblikket.
Hvor mye som fraktes er avhengig av svært mange andre saker enn dosen din. Det må bla. være "transportkjøretøyer" nok, eller ledige bindeproteiner da.

Det faktiske forhold at ingen av oss er like gjør jo også at det ikke går å stole på at bare man får det som alle andre så får man det bra.
Grenser for hva som er i normalbefolkningens blodprøver er ikke sikkert gjelder for deg. Du er jo dessuten syk og bruker kunstige hormoner.
Skal man se bort fra det og blindt tilstrebe et menneskesatt normalbegrep ?

Jeg syns vi ledes til å tro en masse det ikke er dekning for når vi er hos legen.
Etter min mening var det bedre om vi fikk litt lærdom i hvordan vi skal "leke kjertel" uten å støtte seg til blodprøver.
For det går fint.
Vi får symptomer når det er for lavt og noen når det er for høyt.
Lær å styre etter disse, mener jeg.

Kjertelen er ikke en tablettfabrikk som doserer oss dønn likt i alle situasjoner, fra vugge til graven. Å unnlate å lære oss hvordan vi skal klare følge kroppens signaler ved hjelp av små doseendringer mener jeg er dumt.