Hei Thomas

Det er ingen enkel sak å være syk og det er ingen enkel sak å være den som står den syke nærmest i hverdagen, altså din kone. Gjennom dine innlegg her inne får man et bilde av at veldig mye av din hverdag handler om sykdom og symptomer. Dette er selvsagt naturlig for deg da du er syk, men for din kone må dette oppleves tøft. Det er ikke lenge siden dere giftet dere (slik jeg har forstått det) og hun hadde kanskje ikke forventet at ekteskapet skulle starte med "de onde dagene". Men at dere nå skulle nyte deres kjærlighet til hverandre gjennom en god hverdag og det å dele opplevelser med hverandre. Altså det motsatte av hverdager fyllt av sykdom.

Du skriver også at det er store og laaaaaaange krangler (timesvis) mellom dere med mye sinne og jeg antar at det hun har uttrykt her er nettopp et resultat av slike krangler. Usakligheter tar over for konstruktive samtaler. Her bør dere forsøke å finne veien til noe som kan hjelpe dere i denne vanskelige tiden i stedet for å jobbe mot hverandre ved å ramme hverandre med "edder og galle".

Jeg er selv samboer og rammet av mye symptomer pga et ustabilt stoffskifte. Jeg vet jeg snakker mye sykdom med min samboer og han tar stor del i det å leve med denne sykdommen enten han vil eller ikke. Vel, jeg antar at han vil for han er fortsatt her hos meg. Noe som til tider forundrer meg. Men vi har også gode dager Thomas, som styrker oss i forhold til møtet med de dårlige. Dvs vi reiser på småturer, jeg er ikke i form til lange reiser. Vi spiser middager ute, vi går på konserter. Vi går turer hånd i hånd hvor vi nyter hverandre og gleder oss over naturen i all sin prakt. I disse dager kulde, nydelig frost på trær, klar himmel, frisk luft i hodet og lunger. Små, små ting i fellesskap som gjør at vi takler bedre det som evnt dukker opp av vanskeligheter. Vi deler gleder og sorger. Vi har dager hvor jeg er helt hemmet av dette og hverdagen består av å holde ut. Vi kan være fortvilet sammen, han trøster godt denne mannen jeg her snakker om. Han lytter og han støtter. Jeg kan lese hans fortvilelse og at han er sliten. Svært, svært sliten til tider. Og jeg kan ikke avhjelpe. Det er fortvilende og sårt. Men en ting vi ALDRI gjør er å krangle. Det skyldes vel at vi begge innser at det hjelper ingen av oss på noen som helst måte. Vi er ett team han og jeg og en viktig del av dette er å støtte hverandre, ikke motarbeide. Slikt blir begge parter sykere av.

"Men det er da ingenting som er mer givende enn å skrive/lese på dette forumet, og å prøve å finne ut av ting så jeg blir raskere frisk vel?"
Jeg vil gjerne i samme slengen ta tak i det du sier her. Hvis du ble frisk av det er jeg enig i utsagnet ditt, men blir du det? Jeg tror det er viktig å finne en gylden middelvei når det gjelder å oppsøke dette fora i likhet med lignende fora. De kan bli altoppslukende fordi man er i en fortvilet situasjon man mer enn gjerne vil ut av. Man kan selvsagt søke råd her inne, det er mange som vet hvor vanskelig det er å leve slik vi gjør her inne. Hvordan takle håpløse hverdager uten energi og med symptomer på både det ene og andre. Det er flere her inne med stor kunnskap som sikkert kan råde og fraråde og være en støtte i en vanskelig situasjon. Det man imidlertid må passe seg for er å "leve" sitt liv her inne. Jeg tror ikke det finnes noen fasit her inne på hvordan bli frisk. Den finnes ikke utenfor her så hvorfor skulle den finnes her? Litt mer innsikt vil jeg dog si at dette stedet har gitt meg og ikke minst en samhørighetsfølelse med mennesker i samme situasjon. Men har jeg blitt friskere av det, NEI er svaret på det spørsmålet.

Jeg tror ikke din kone har noe i mot at du til tider oppsøker slike forum, jeg antar hun uttrykker at det er for mye av det. At det går på bekostning av andre ting hun gjerne vil at dere skal dele. Og jeg er VELDIG enig med din kone om at ting utenfor her er langt mer givende enn å tilbringe mye tid her. Jeg håper dere finner ut av ting i fellesskap, at dere også kan dele litt gode stunder med hverandre. Man kan holde ut de dårlige dagene, hvis man får litt påfyll av de gode inni mellom.

Med ønske om bedre dager

fra Hildemor

(Jeg byttet nick etter "raset" her da jeg ikke kom inn med det gamle)