Hei ThomasWH!

Det er fælt å ikke bli forstått når man er syk. Men det man selv må huske er at det er jammen ikke så lett å være "pårørende" heller. Jeg har erfart dette selv og det var i den mest turbulente stoffskifte-perioden min at livet hjemme også var mest turbulent. Vi kan bli både deppa og hissige når stoffskiftet forandres og det påvirker selvfølgelig de som er rundt oss. Noen blir også rimelig selvsentrerte, i alle fall ble jeg det, når man føler seg syk og redd og ikke får hjelp, og dagene blir brukt til analysering og diskusjon av tonnevis av symptomer.

Du skal ikke se bort ifra at du har hypotyreose, men du skal heller ikke se bort ifra at det er noe annet som plager deg isteden eller i tillegg. Mitt råd til deg er å finne noen å snakke med. Jeg har selv gjort dette, det beste med en psykolog eller lignende er at du faktisk betaler for å gå dit og han eller hun er pent nødt til å holde ut med evt. "syting" og "klaging" som samboere og ektefeller tilslutt går lei av. Det var veldig kjekt for meg å få lesset ut alle mine problemer til en (godt) betalt person uten dårlig samvittighet, men, ikke minst, så fikk samboeren seg en velfortjent pause! ;) I tillegg kan en slik person hjelpe deg til å vri litt på fokuset og bli bedre kjent med deg selv og det er nyttig uansett hvilken situasjon man sitter fast i. Det er lett bli avhengig av å logge seg på dette forumet hver dag og trykke alle symptomer til sitt bryst og i tillegg bruke dag og natt til å kjenne etter om man har dem (jeg gjorde i alle fall det i en periode), men man blir ikke friskere av det - heller motsatt (misforstå meg rett, dette forumet er fantastisk og har hjulpet meg masse, men man må være litt forsiktig med å ta til seg alt). Hele poenget er å finne en balansegang! Å kunne kjenne på symptomer og merke seg dem, men samtidig la livet dreie seg om andre ting. Dette er ikke lett i faser der man føler seg veldig syk og i tillegg forlatt av helsepersonell både her og der, men man må prøve.

Er det ikke noe positivt du kan finne på sammen med kona di som dere begge hadde likt? Kan dere ikke prøve en time-out fra problemer og sykdommer og bare kose dere sammen? Reise bort en helg eller noe, kanskje på et spa-hotell eller noe sånt? Nå vet ikke jeg hvor syk du er, men det er bare forslag som har funket for meg - noen ganger må man bare orke å ta ferie fra virkeligheten. Og, ang. det hun sier, det er ikke sikkert hun mener det, kanskje hun prøver å "provosere deg igang" eller kanskje hun bare er fortvila og redd hun også?

Hilsen Lilje