Siste nytt om den politiske utviklingen på legemiddelområdet

[Jon]

Den 11. mars i år la regjeringen frem en stortingsmelding om legemiddelpolitikken. Den kan leses her: http://odin.dep.no/repub/04-05/stmld/18

En Stortingsmelding er ofte en orientering fra regjeringen til Stortinget om ulike sider ved statlig virksomhet (f.eks.årsmeldinger fra statlige bedrifter og etater, meldinger om vår deltakelse i ulike former for internasjonalt samarbeid) eller om planer som regjeringen vil sette i verk, og som den ønsker å få drøftet i Stortinget. Legemiddelmeldingen er eksempel på sistnevnte.

Stortinget har behandlet denne meldingen. Deres tilsvar (Sosialkomiteens innstilling) finnes her: http://www.stortinget.no/inns/2004/inns-200405-197.html

[Yvette]

Ojsann Her var mykje lesestoff Jon. Kvar begynner eg når det gjeld å få vite om eg kan handle sovemedisin f.eks.?? Berre eit lite hint? Takker

[Jon]

Ojsann Her var mykje lesestoff Jon. Kvar begynner eg når det gjeld å få vite om eg kan handle sovemedisin f.eks.?? Berre eit lite hint? Takker

Sovemedisin er ikke omtalt overhodet.

[Yvette]

Takk for svar Jon Da tror jeg ikke jeg finleser allikevel.

[Jon]

Takk for svar Jon Da tror jeg ikke jeg finleser allikevel.

Dersom du ønsker å orientere deg i det politiske landskapet på dette området, til tross for at du ikke vil finne noe om sovemidler, anbefaler jeg at du klikker på den siste linken. Der ser du hva vårt øverste organ - Stortinget - valgte å mene noe om. De refererer det de oppfatter departementets syn på velsignet kortfattet vis før de eventuelt tilkjennegir synspunkter i den ene eller den andre retning.

[Yvette]

Den er grei Det skal jeg få til tror jeg. Takk igjen.

[nora]

Har kommet tilbake nå fra flere ukers fravær.

Tiiiter nå på denne stortingsmeldingen. har lest og finlest slike før ang. sosialsaker og kan en del av terminologien.

Her er første side, det er klare formål med meldingen. I meldingene og lovene fra de siste ti-femten år har de begynt med formål i begynnelsen av skrivene og lovene.

limer inn noe fra første side altså:

3 Overordnede legemiddelpolitiske målsettinger

--------------------------------------------------------------------------------

3.1 Hovedmålsettinger
Helse- og omsorgsdepartementet har følgende hovedmålsettinger på legemiddelområdet, jf. St.prp. nr. 1 (2004-2005) programkategori 10.50:

Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne
Legemidler skal brukes riktig faglig og økonomisk
Det skal være lavest mulig pris på legemidler
Tilgang til legemidler og lave legemiddelpriser er, på lik linje med blant annet ønsket om god forskrivningspraksis og oppfølging av pasientene, forutsetninger for at legemidler skal brukes riktig. Det er imidlertid den faktiske bruken av legemidlene som til slutt er avgjørende for pasientens helse og for god ressursanvendelse. Riktig legemiddelbruk er derfor departementets overordnede målsetting med legemiddelpolitikken.

3.2 Nærmere om riktig legemiddelbruk
Formålet med all legemiddelbehandling er at pasientens helse skal bli bedre. For at dette skal være mulig, må tre forutsetninger være oppfylt. For det første må legen stille riktig diagnose ut fra gode kriterier. For det andre må legen velge riktig behandling, enten det er med legemidler, annen behandling eller en kombinasjon av disse. For det tredje må pasienten etterleve den behandlingen som blir foreskrevet av legen.

Diagnose

Riktig diagnose er den grunnleggende forutsetning for riktig legemiddelbruk. Det er i diagnosefasen at behovet for behandling og behandlingsmålene fastsettes. Det er ofte gitt retningsgivende kriterier for når behandling bør settes inn. Dersom kriteriene for en diagnose er utilstrekkelige, vil resultatet kunne bli enten overbehandling eller underbehandling i forhold til pasientens reelle behov. Et eksempel på slike kriterier er behandling av høyt kolesterol for å redusere risiko for hjerte/kar sykdom. I dag anbefales at legemiddelbehandling startes ved langt lavere kolesterolnivå enn for 20 år siden. Bakgrunnen for denne utviklingen er at man har vunnet erfaring med legemidlenes effekt og bivirkninger. Denne endringen medfører at langt flere personer behandles. De som mener at denne veiledende grensen nå er satt for lavt, kan hevde at kriteriene for diagnosen fører til overforbruk.

Forskrivning

Når diagnosen er stilt, skal legen i samråd med pasienten velge hvilken behandling som skal gis. Nytten av behandlingen med et legemiddel må veies opp mot den risiko behandlingen medfører. Legemidler er en viktig innsatsfaktor i behandling av sykdommer og lidelser, men bør ikke brukes hvis andre behandlingsmetoder er bedre. For at et legemiddel skal kunne virke på de delene av kroppen som er angrepet av sykdom, må man ofte utsette hele organismen for legemidlets effekter. Dette kan gi opphav til bivirkninger av ulik alvorlighetsgrad.

Hvor stor risiko for bivirkninger pasienten er villig til å ta i forhold til nytten, vil avhenge av tilstandens alvorlighet. Dersom legemidlet bidrar til å redde liv, kan det være av underordnet betydning at bivirkningene er alvorlige. Nye legemidler utgjør en spesiell utfordring, fordi det normalt ikke finnes fullgod dokumentasjon om forholdet mellom nytte og risiko på et tidlig stadium etter lanseringen. Etter hvert som erfaring vinnes ved ytterligere studier og bivirkningsrapportering, kan legen gjøre sikrere vurderinger av hvordan legemidlet bør brukes. Legemidler for kolesterolbehandling har over lengre tid vist god effekt med få bivirkninger. På den andre siden har erfaringene med et mye brukt legemiddel til smertebehandling ved slitasje- og leddgikt viste at nytte/risikoforholdet var så dårlig at legemidlet ble trukket fra markedet høsten 2004.

Ofte vil det være mulig å velge mellom flere legemidler med noe ulik effekt- og sikkerhetsprofil ved behandling av en sykdom. Pasienter, leger og annet helsepersonell må derfor ha et så riktig bilde som mulig av legemidlenes nytte-risikoforhold. Dette bildet må være basert på balansert informasjon. Inntrykket av et legemiddel kan variere mye, avhengig av om det er de positive eller negative egenskapene som vektlegges. Legemiddelindustrien vil ha en legitim interesse av å vektlegge legemidlenes positive side, noe som nødvendiggjør også andre informasjonskilder.

Jeg har da aldri blitt tilbudt nok thyroxin til å gjøre meg det miste hyper, noe som klart kan sies er en bivirkning i samme mening som ovenfor, for å få effekt i noen organgrupper.
For de fleste andre sykdommer får pasientene så mye medisin at de får til dels sterke bivirkninger , mens man ved hypo får så lite medisin som mulig for å unngå noensomhelst fare for overmedisinering, som vil gi økt puls og varmefølelse.
Jeg har da aldri fått så mye thyroxin eller liothyronin at det kunne øke pulsen min eller gjøre meg varm.
Jeg ser en klar forskjellsbehandling her....

Flere andre her har også påpekt at de etterlyser flere forskjellige stoffskiftemedisiner, flere medisintyper er da vanlig for andre sykdommer uten at det er noen motforestillinger.

Videre kommer meldingen inn på riktig medisinbruk, multidosepakninger (til noen som tar mange medisiner hver dag, hvor alt er ferdigpakket for hver dag) og legemiddellagre på sykehus, og RELIS.
RELIS burde vi hr tatt en runde med ang Armour, forresten. Jg tror de kan være sentrale her.
RELIS registrerer medisinvivirkninger etc.
De burde få rapport om at levaxin ikke virker, men Armour.

Hmm.

nora

Kom endelig til blåresept. Punkt 15 forhåndsgodkjent refusjon.

[nora]

Saksgangen ang. blåresept:

Firma sender inn søknad.
legemiddelverket vurderer.
etc. etc.

Med Armour går det ikke, siden Forest ikke har distribusjonsrett utenfor USA. Ikke engang kanada.

Nature-throid har godkjenning i Eu på registereringsfritak.

Det danske thyreoideum er godkjent og redistrert i holland. Apotekene der lager det.

Det pussige er at enhver medisin laget på apotekene i norge er automatisk godkjent. Så hvis de ville veie og pakke thyreoidum her, ville vi fått det på blå resept. i holland koster det 70 kr for 100 kapsler.

Men så var det den lille detaljen i forskriftene om to virkestoffer i samme terapiområde. Det err ikke tillatt .

Men det må jo ha vært tillatt før siden thyreoidum var enerådende i alle år før thyroxin kom.

Hmm.
"15.11.2 Terapeutisk referansepris
I et terapeutisk referanseprissystem samles alle legemiddelpakninger som regnes for terapeutisk likeverdige i en gruppe. Det defineres en referansepris for disse legemidlene, som regel laveste pris i gruppen, som er det beløpet trygden refunderer uansett valg av legemiddel. Pasienten må betale mellomlegget dersom et legemiddel med høyere pris enn referansepris foretrekkes etter pasientens ønske. Legen kan imidlertid gjøre unntak dersom det foreligger medisinske årsaker, slik at pasienten ikke påføres en merutgift.

"
I andre land kan thyroxin være mye dyrere enn Armour.
I Amerika koster en mnds forbruk gjerene 500 kr og legemiddelfirmaet tjener rått på dette. Stoffet i seg selv er ikke å dyrt, man kan søke på pris per kg eller tonn på internett og mye kommer nå fra kina.

"15.11.3 Foretrukket legemiddel
I en ordning med foretrukket legemiddel fastsettes det hva som ut fra medisinskfaglige og økonomiske hensyn regnes som det riktige førstevalget innen et terapiområde. Det stilles som vilkår for refusjon at legen forskriver det foretrukne legemidlet, men legen kan gjøre unntak fra ordningen dersom det foreligger medisinske årsaker. Dersom pasienten utfra eget ønske vil ha et annet terapeutisk likeverdig legemiddel, må dette eventuelt skrives på hvit resept.
"
Et slikt prissystem er det i england.
Men de som ikke får effekt av thyroxin kan få Armour helt gratis hvis thyroxin ikke virket.

Punkt 15 er om individuell refusjon.
i praksis er det for sjeldne sykdommer.
men hypothyreose er svært utbredt, mange prosent av befolkningen har det.

16.1 Regelverket
Dersom et legemiddel ikke er innvilget forhåndsgodkjent refusjon etter § 9 i blåreseptforskriften, kan legen søke trygdeetaten om individuell refusjon etter § 2 eller § 10a. Bestemmelsen i § 10a gjelder legemidler som ikke er tatt opp på blåreseptlisten, når legemidlet brukes mot sykdommer som allerede er refusjonsberettiget. Bestemmelsen i § 2 kan brukes når en alvorlig sykdom ikke står nevnt i sykdomslisten - i praksis er dette tolket til å gjelde sjeldne sykdommer.

Den individuelle søknadsordningen skal, på lik linje med den forhåndsgodkjente ordningen, sikre pasientene tilgang til nødvendige legemidler. Forskjellen er først og fremst knyttet til at kontrollen med forskrivningen er lagt til trygdeetaten og ikke kun til den enkelte lege. Innvilgelsesvedtaket er normalt ikke tidsbegrenset, med mindre annet er spesifisert i vedtaket. Med noen få unntak kan alle legemidler søkes refundert gjennom de individuelle ordningene, men følgende krav må som hovedregel være oppfylt:

Pasienten har prøvd ett av de legemidlene som er forhåndsgodkjent, uten tilstrekkelig effekt eller med uakseptable bivirkninger (ved § 10a), eller pasienten har en alvorlig lidelse som utelukker bruk av forhåndsgodkjente legemidler.
Behandlingen skal være startet opp av spesialist, men allmennlege kan søke om refusjon.
Legemidler uten markedsføringstillatelse må søkes refundert av spesialist.
Legen må i søknaden begrunne pasientens behov for behandlingen.

Kan ikke huske at dette stod i regelverket, dette med spesialist. Men en allmenlege er jo spesialist i allmenmedisin, og folkene på EYR har jo kommentert dette. På sykehusene er det mange turnuskandidater, og de jobber i spesialisthelsetjenesten, som er at annet navn for sykehus. De kan da ikke skrive en slik søknad.
De på EYR reagerer på dette med spsialist og spesialisthelsetjeneste mens en allmenlege er spesialist i allmenmedisin...
Departementet mener antakeligvis her at en endokrinolog eller indremedisiner må skrive denne søknaden ang. individuell refusjon for Armour eller nature-throid eller thyreoidum.

For å forenkle saksbehandlingen i trygdeetaten, og for å fremme likebehandling, er det til enkelte jevnlig søkte legemidler utarbeidet grovmaskede retningslinjer for når refusjon skal gis eller avslås. Disse retningslinjene er tilgjengelige for innsyn på forespørsel.

dette ville vi likt å se.

De foreslår viderer at for noen legemidler eller sykdommer at spesialistkravet kan oppheves.
Dette kan være viktig for oss.