Hei igjen

Graves er autoimmun høyt stoffskifte.
Først vil jeg bare si at ja jeg er så sliten at jeg enkelte ganger gråter. Jeg bare sitter å lar tårene renne. For meg har det blitt viktig å la meg være skikkelig trist når jeg har behov for det for å klare å ha det skikkelig bra ellers. (Men alt har blitt bedre etter at jeg ble ferdig med medisinene, de er tøffe. Fikk Neo Mercazole jeg og)
Jeg vet ikke, men jeg tror at du vil komme til å bli bedre den dagen du er ferdig med de.

Jeg tror ikke at det er sykdommen som gjør at en blir "lat", men medisinene. (dette etter egne erfaringer, jeg beveget meg som en snegle den tiden jeg fikk medisiner)
Ellers startet jeg med å gå tur, så økte jeg opp med å svømme, så begynte jeg å trene med en strikk hjemme i tillegg. Til slutt kunne jeg ta skrittet å begynne på treningsstudio. Det ble ekstra motivasjon ettersom jeg i tillegg fikk et problem med vekta etter medisinene, selv om jeg spiste så lite som jeg aldri har gjort før.

Jeg har fremdeles samme mann som da jeg gikk inn i sykdommen på det værste, og jeg tror at det har vært en stor påkjenning for han å ha en syk kone. Spesielt ettersom vi i tillegg er barnløse pga sykdommen (svarte deg på innlegget ditt om graviditet også)

For meg var perioden med medisiner langt tøffere enn tiden med sykdommen i forkant. Selv om jeg hadde det forferdelig da også.

Det gikk ganske lenge etter at jeg var ferdig med medisiner før jeg ble skikkelig pigg, men som jeg har skrevet så må jeg fremdeles ta det litt med ro. Spesielt ettersom jeg er veldig aktiv så lenge jeg ikke må ta Neo Mercazole, og må sette grenser for meg selv slik at jeg ikke blir helt utslitt.

Håper at du fort blir i bedre form.

Hilsen Nina