Er jeg normal, da...?

[kris]

Nå sender jeg av gårde en e-post til herr dyrebar-tid, dr. avdelingsoverlege...

Dette skrev jeg:

Jeg mottok for en tid siden et brev, tettpakket med informasjon, hvor jeg ble spurt om å delta i et forskningsprosjekt. Jeg har mottatt dette brevet fordi jeg for noen år siden leverte en blodprøve til vevstyping i benmargsgiverregisteret. Siden jeg har noen reaksjoner og kommentarer vedrørende dette henvender jeg meg nå til deg, siden du står som prosjektleder for dette forskningsprosjektet. (Jeg fikk oppgitt denne adressen av Immunologisk institutt.)

Slik jeg forstår informasjonen i dette brevet, er det snakk om å bruke min blodprøve som et direkte sammenligningsgrunnlag for blodprøver med mistenkt eller påvist patologi. I brevet nevnes særlig autoimmune sykdommer som en aktuell problemstilling. Nå har det seg slik at jeg nylig har fått påvist en autoimmun sykdom selv, nemlig Hashimotos tyreoiditt – og det er også mistanke om at jeg kan ha flere autoimmune sykdomsprosesser gående i kroppen, noe jeg for tiden utredes for. Og sett i ettertid er det slett ikke utenkelig at minst én av disse prosessene hadde startet på det tidspunktet jeg leverte inn den blodprøven dere ber om å få bruke i dette forskningsprosjektet!

Da jeg kontaktet Immunologisk institutt og spurte hvordan jeg skulle forholde meg til dette, fikk jeg beskjed om at jeg bare skulle la være å sende inn samtykkeskjemaet…? Men da vil jeg jo bare havne i kategorien ”ikke besvart” – og ingen vil få vite at min blodprøve ikke kan brukes pga. at jeg har autoimmun sykdom. Vedkommende jeg snakket med, innrømmet at dere kanskje hadde informert ”litt dårlig” om dette – etter min mening har dere ikke informert over hodet.

De fleste autoimmune sykdommer – ikke minst Hashimotos – utvikler seg langsomt, og kan i tillegg ta lang tid å utrede. Jeg vil derfor gjette på at det vil finnes flere tilfeller som ligner mitt i det utvalget dere har sendt ut tilsvarende brev til. Men på den lille plassen som var satt av til samtykkeerklæringen på brevet jeg mottok, var det ingen spørsmål for å kartlegge mulige sykdomstilfeller – ikke en gang noen mulighet for å krysse av for om man er frisk eller ikke? Det er slett ikke utenkelig at noen med lignende sykdomstilstander som meg har krysset av for at de samtykker, uten å tenke over at de dermed setter hele prosjektet i fare for å gi ugyldige resultater. Tross alt er Hashimotos tyreoiditt en ganske vanlig sykdomstilstand; i følge HUNT var prevalensen som følger:

8,9 % av kvinnene og 1,8 % av mennene hadde tidligere fått påvist thyreoideasykdom. Av disse hadde henholdsvis 4,8 % og 0,9 % fått påvist hypotyreose og 2,5 % og 0,6 % hypertyreose. Hos personer uten tidligere påvist thyreoideasykdom ble positivt antistoff mot thyreoideas peroksidase (anti-TPO) funnet hos 13,9 % av kvinnene og 2,8 % av mennene.

Kilde: Tidsskrift for Den norske lægeforening


Som kjent er den vanligste årsak til hypotyreose i Norge nettopp Hashimotos, og i tillegg til alle som hadde fått påvist sykdom, var det altså så mange som over 16 % man fant positivt anti-TPO hos (en klar indikasjon på Hashimotos). Det er jo også slik at man har en sterkt øket sannsynlighet for å ha flere autoimmune sykdommer dersom man har Hashimotos.

Dette gjør meg bekymret for sammensetningen av utvalget deres, og jeg vil be dere innstendig om å revurdere utformingen av samtykkeerklæringen. Ideelt sett burde dere kanskje screene hele utvalget for anti-TPO (og kanskje indikatorer på andre autoimmune sykdommer?). I det minste bør dere etter min mening forsøke å fange opp dem som allerede har fått påvist autoimmune sykdommer. Jeg kan ikke forstå annet enn at forskningsprosjektet ellers vil være belemret med grove metodefeil allerede i utgangspunktet.


Med vennlig hilsen

kris :-)
(Navn & adresse)

[kris]

Haha - nei, så lett var det ikke.

Først forsøkte jeg å sende e-posten til fornavn.etternavn @rikshospitalet.no - men den fikk jeg i retur med besked om at brukeren var ukjent... Så sendte jeg en ny en til den e-postadressen som står oppgitt i brevet - med samme resultat! Og da jeg forsøkte å ringe avdelingen for å få en adresse som fungerer, fikk jeg bare en telefonsvarer med beskjed om at det var stor trafikk; vennligst prøv igjen senere...

Jeg får prøve igjen i morgen.

[baremei]

Bare prøv igjen du, brevet er bra.

[kris]

Takk skal du ha, baremei!

Det var kanskje like greit å vente, for nå fikk jeg tid til å finlese og luke bort noen småfeil... ;)

[kris]

I dag fikk jeg kontakt - en hyggelig dame ga meg en annen e-postadresse til hr. doktor Dyrebar Tid...

[kris]

Og jeg har fått svar!

Kjære (kris)

Takk for e mail. Det er klart at du har et poeng når du foreslår at vi burde ha hatt en egen rubrikk på samtykkeerklæringen hvor det var mulig å gi opplysninger om evt. sykdommer som hadde oppstått, særlig autoimmune sykdommer. På den annen side ville det være å spørre om opplysninger som mange ville ønske å holde for seg selv. Det er derfor etiske begrensinger i det vi kan spørre om. I tillegg er det bare meget få blant de mange tusen vi har sendt denne samtykkeerklæringen til som vil ha utviklet autoimmune sykdommer i den relativt korte tiden som er gått siden de fleste blodprøvene ble tatt. Dette vil derfor ikke, eller bare helt ubetydelig, påvirke resultatene av forskningsprosjektet. Vi valgte derfor ikke å spørre om dette.

Av samme grunn fant vi det riktig å gi beskjed om at det i slike tilfeller bare var nødvendig ikke å sende inn samtykkeerklæringen. Får vi ikke i retur et samtykke bruker vi heller ikke blodprøven til våre undersøkelser.

Takk for din henvendelse. Og god bedring med din sykdom!

Vennlig hilsen


Avdelingssjef, professor N.N.,
Immunologisk institutt,
Rikshospitalet universitetsklinikk,
0020 Oslo

Forsåvidt et hyggelig svar - men jeg er ikke veldig overbevist, egentlig. Etiske begrensninger? Når man gir blod, må man besvare langt mer private og personlige spørsmål enn om man har en autoimmun sykdom!

Og at det er en så forsvinnende liten del, kan vel diskuteres. Uansett plikter man vel som god forsker å minimere feilkildene så langt det overhodet er mulig.

Lurer på om ikke det blir et gjensvar fra meg i løpet av helgen, gitt.

[nora]

Ja jeg er enig. Jeg tror at det er egentlig ganske mange som utvikler autoimmune sykdommer, og at det derfor egenlig trengs en oppfølging om ett år eller to for å høre om noen har fått det, slik at man kan vaske prøvene mot rapporter om autoimmune sykdommer.
Og det var jo et spørsmålsskjema i HUNT-undersøkelsen og i den amerikanske NHANES-undersøkelsen om sykdommer hod personen og deres nærmeste familie. I NHANES-undersøkelsen gikk de også lenger og det ble spurt om stoffskiftesykdommer i nærmeste familie. Det ble ikke gjort i HUNT-undersøkelsen, samt at de brukte en mye høyere cutoff for anti-TPO (200 mot den normale 100 på Hormonlabben)
Dette er såpass utlslagsgivende at man kommer fram til et referanseområde for TSH på 0,5-2,5 hvis man utelukker all anti-TPO og stoffskiftesykdommer i nærmeste familie, vs Hormonlabbens 3,6.
Dette som eksempel på hva forskejllig håndtering av informasjon om autoimmune sykdommer leder til.
Man kan si at det ikke er så mye forskjell på 2,5 og 3,6, men det er det for oss.