Ja, forsåvidt.
Vi trener jo for å øke det totale oxygenopptaket, men vi trener også for å flytte lactatkneet så høyt på pulsskalaen som mulig.
Da jeg tok min siste lactat-test på løpemølle hadde ikke kurven noe tydelig kne, slik som på u-trente personer. O2-opptaket måtte bestemmes der RQ=0.98.
Det betyr jo at all den treninga jeg hadde lagt ned ikke hadde virket !

Men det jeg mener er at man (vi) kan ha nok oxygen til 130 men ikke til maxpulsnivå. Dermed produseres slaggstoffer vi blir støle og trøtte av lenge før vi når maxpulsen.
I den første boken til Kaggestad skriver han mye om trening på forskjellige lactatnivåer. Jeg tror det passer oss ganske godt å bruke denne teorien.
Han nevner også at det ikke er noen framgang i å bruke de siste maximale pulsslagne i treningen. Han mener at man får nok i noen få konkurranser - OG at brukt i vanlig trening heller vil reusere utbyttet av neste treningsøkt.
Trening av hjertet på alle nivåer mener han nok, men mener at man får mere utbytte av trening rundt faste kurvepunkter som 130 - nedre terskel og øvre terskel. Det imellom er ikke så intressant. Det som han mener er intressant er hvor mye lactat en utvikler i disse punkter. Det sier direkte noe om hvilket puslnivå du er istand til å ligge lenge på.
Jeg utviklet alt for mye lactat over øvre terskel at trening i dette området ikke vil gi framgang i det heletatt.

Vet ikke hvordan dere trener, men har dere forsøkt omtrent slik ?