Yvette, jeg vet ikke om du misforsto meg litt? Det jeg prøvde å få fram, er at jeg har vært trøtt og miserabel og ikke klart å fått noe utbytte av trening i 13 år. Noen spor må det sette på kroppen rent fysisk.

Jeg har opplevd mye følelsesmessig og sliter med et stadig tøffere arbeidsliv. Stress og mas, har hatt store økonomiske problemer pga.min manns arbeidsledighet samtidig som jeg kanskje mistet heltidsjobben. Og en toåring som trenger sin oppmerksomhet. Mye nattevåk i en periode, og fremdeles litt urolige netter når det er nye tenner på gang.

Derfor mener jeg at det kanskje er å håpe på for mye, at jeg skal ta min dose medisin og straks føle meg som den slanke, kvikke jenta jeg var. Sammenligner jeg meg med hvordan jeg var for et år siden og nå, så er det veldig stor positiv forskjell. Men livet har satt sine spor på meg, både utvendig og innvendig.
Jeg er en veldig glad og tilfreds person i dag, men jeg føler meg ikke så kvikk og lett i kroppen som da jeg var 25. Og tar det egentlig med fatning. Jeg har så langt ifra parkert meg på sidelinjen og sitter og mimrer med kamferdropsposen av den grunn! Jeg føler meg yngre enn jeg er, og at livet er bra størstedelen av tiden.