Kirsten, kjenner meg helt igjen. Æ tar også skjelden kontakt med venner, må føle meg iform. Har en venninne som godtar dette og tar selv kontakt. Har og slutta å ta hustelefon, siden de fleste samtalene er likevel til min mann og har ikke lyst å snakke for har så lite krefter. Da kan æ bli kort og er redd for å såre. Alle vet om min sykdom men de skjønner nok ikke. Er også drittlei av å forklare, har mange gang tenkt hvor mye enklere det hadde vært med en brukket fot!

Det er flott at du har fått ordning med sms, det høres befriende ut.

Æ har og slutta å love å komme på besøk og lager minst mulig avtaler. Har måtte avlyse når dagen er der så mange ganger og det føles som du sier "bortforklaringer".

Noen bruker utrykket å kjøre i lavgir oppover bakke. Sirup under føttene passer meg. alt går så tregt . Men det rotet i hodet , det vet æ ikke hvordan forklare.

Vet med meg selv at det å skrive ned ting er god hjelpemiddel for å ordne rotet i hodet. Kanskje man skulle prøve å skrive ned forklaringer? Hmmm.
Bli så lei av dette at har lyst å sparke i veggen. Klarte ikke forelesning idag eller igår , de var fra kl fire til seks! Er forbanna og tenker hvordan ska det gå resten av året. Forrige fredag klarte seks timer forelesninger med glans og nu gruer meg til neste fredag.
(Æ går på yrkesrettet atføring.)
Har skrevet alle plagene ned som ska vise til legen og det er over en side!
Det med forklarende ark synes æ høres bra ut! Vi kunne ju her i forum begynne å skrive på det ilag alle sammen. Du vet brain storming, hvis flere bidro så kan vi lage en brosjyre til pårørende!
8) 8) 8) 8) 8)