Hvilke prøver bør taes ?

[hanne]

takk. men kan du være så snill og liste opp de prøvene som æ bør ta nu? tsh , ft3, . Beklager, men konsentrasjons evnen er ikke på topp. uansett så synes det er godt at dere tar bryet med å svare på spørsmål som er sikkert stilt mange gang tidligere på disse sidene. tusen takk igjen

[Hansen]

Jeg syns du bør ta disse en stund framover for å følge utviklingen : TSH - frittT4 - frittT3 - ferritin - kolesterol.
Så syns jeg du bør sjekke disse en gang : B12 - calcium - PTH - fritt cortisol i spytt.

Vet ikke hvordan det er med dere andre der ute, men å få "orden på hue" har vært det som er minst vellykket på meg. Heller ikke Armour gjør noe vesentlig her.

[hanne]

ska skrive prøvene ned og viser tillegen. er litt spent for legetimen imorgen for det blir en ny lege. holder på å skrive alle plagene æ har og der er en side allerede ! Tar med alt. Har gjort det før og skrevet brev som æ får legen til å lese først, for hvis æ skulle si alt det så ville ikke klart å formulere det slik æ ønsker og ikke ville æ har huska alt heller! Ser ut aat legen setter pris på det og.

Ja finn, du snakker om "orden i hauet". Fra å være en kvinne som kan gjøre mange ting samtidig til å klare bare en tanke i hodet om gangen, sånn har det vært med meg. Må velge hva ska tenke på og ha ro for å finne ut av det. Dette gjelder alt fra middag til dusjiing osv. Kom på at for mange år siden fant på å si at " æ må ha hauet i fred" når familien prata og spurte for mye. Hver tur til byen blir planlagt slik at æ husker hva æ skulle gjøre. Da er det greit å være alene så man ikke blir forstyrret av andre.
Har klart to år på høyskolen, den tredje må taes over to år som er den æ holder på med nu fordi har hatt første prioritert på skole og tankene og. Ellers hadde det aldri gått. Skjønner mye mer nu etter å ha lest hva andre sier om dette. F.eks. i vår hadde strålende presentasjon av prosjektet og dagen etter i muntlige ble spurt om det og æ huska nesten ikke det elementære. Klarte såvidt å stå. Da skjønte æ ingentig hva som skjedde, for det var ikke nerver. Dagen før kunne æ har prata sensor rundt.

Når æ tenker meg om så har hatt dager på skolen hvor æ skjønner ingenting i motsetning til andre dager. Har følt meg dum mange ganger. Skjønner nu at det er pga stoffkifte.

Har ikke noen råd å gi deg Finn, dessverre, kan bare dele mine erfaringer med deg. Det æ gjør er å velge hva æ bruker hodet mitt til og setter av tid til det og blir æ for sliten så går æ og legger meg. Prøver også å få være alene.

[Hansen]

Det har alltid vært mitt problem, også før jeg fikk diagnosen.
I skolesituasjonen vurderes jo elevens evne til mutlig framstilling ofte, ikke bare til muntlig eksamen.
Kanskje du bør gjøre lærerne oppmerksom på problemet ?
Kanskje er det lurt å spørre legen om noe skriftlig som du kan vise lærerne ?
Bare tanker fra meg dette.
Skriftlig er det mye anderledes for meg. Særlig på Pc. Da er det enkelt å skifte ut ord og setninger - og meninger ! Må ofte gjøre dette, for selv om jeg tror at jeg trykker ned bokstavene i riktig trekke følge, så blir det feil i nesten hver eneste ord.

Det siste du skriver bruker jeg også. Vi må ta litt hensyn til oss selv.

[hanne]

det har ikke vært et problem før. Har dager hvor å formulere en enkel setning til noen av familien blir bare tull. må ta meg smme og konsentrere meg skikkelig om hva æ ska si. men ting på papir er lettere å forholde seg til. Klarer ikke å få tak i forkortelser og tall muntlig og æ studerer it og økonomi! men det går heldigvis greit med skolen,,, har ikke begynt å lese ennå :(
Skal heldigvis ikke ha flere muntlige eksamener!
æ har merka at har begynt å bytte bokstaver. og så er æ finsk... riktignok kan norsk godt men ....
Har heldigvis skjønt det at å prioritere seg selv er viktig, men må av og til sloss med dårlig ssamvittighet. Spesielt i forhold til barn. Ikke det, prøver å følge med de og tar tid til dem når det trengs. Vet du om noe artikler som er rettet mot pårørende til den som har lav stoffskifte? iom at ting er vanskelige å forklare så føler at familien skjønner ikke likevel hvordan det er. det de vet er at æ ikke tåler lyder, det hører de hver dag. også at æ hører dårlig. Har kjøpt boken "Hypotyreoisme og jeg" og mann min skal lese det... men den er kanskje for lang til en som ikke er vant å lese bøker. Boken beskrev godt tilstander som jeg også har men ikke har fått satt ord på tidligere.

Kanske man skulle hatt egen forum for tips til hverdagen?

[Kirsten]

Det er godt å lese om at det med konsentrasjonen/stress og at det å formulere ordene er noe som tydeligvis ligger til sykdommen.
Venner er ofte litt oppgitt over at jeg så skjelden tar kontakt, men når alt bare stokker seg i munnen på en så blir det dessverre lett slik. Og det å skulle forklare akkurat dette for de har jeg prøvd flere ganger, og da stokker det seg såpass at de tror jeg prøver meg med lite troverdige bortforklaringer. Og på en måte forstår jeg dem godt, de kan jo ikke vite hvordan dette fungerer . Ofte ender slike samtaler med at jeg blir deppa og griner,- men det går da heldigvis fort over!!
Som n`finn skriver så er det ofte lettere å skrive på data da en kan rette underveis - og som jeg så ofte tyr til, sms. Har fått den avtalen med arbeidsplassen jeg er utplassert i (er på attføring) at jeg skal slippe å ringe de dagene jeg er for dårlig til å komme, det holder med en sms, og det er en utrolig stor lettelse For på de dårligste dagene er det jo også da det er vanskeligst å formulere seg muntlig, og jeg er redd for at de skal misforstå meg.
Og som noen skrev her så kan hodekapasiteten variere fra dag til dag og da er det forvirrende både for en selv og for omgivelsene. Har tenkt på å lage et "forklarende" ark til venner og familie, men i neste sekund så tenker jeg at nei,- det blir jo litt for dramatisk..
Hvordan forklarer dere dette til omgivelsene deres?? Noen gode tips

[hanne]

Kirsten, kjenner meg helt igjen. Æ tar også skjelden kontakt med venner, må føle meg iform. Har en venninne som godtar dette og tar selv kontakt. Har og slutta å ta hustelefon, siden de fleste samtalene er likevel til min mann og har ikke lyst å snakke for har så lite krefter. Da kan æ bli kort og er redd for å såre. Alle vet om min sykdom men de skjønner nok ikke. Er også drittlei av å forklare, har mange gang tenkt hvor mye enklere det hadde vært med en brukket fot!

Det er flott at du har fått ordning med sms, det høres befriende ut.

Æ har og slutta å love å komme på besøk og lager minst mulig avtaler. Har måtte avlyse når dagen er der så mange ganger og det føles som du sier "bortforklaringer".

Noen bruker utrykket å kjøre i lavgir oppover bakke. Sirup under føttene passer meg. alt går så tregt . Men det rotet i hodet , det vet æ ikke hvordan forklare.

Vet med meg selv at det å skrive ned ting er god hjelpemiddel for å ordne rotet i hodet. Kanskje man skulle prøve å skrive ned forklaringer? Hmmm.
Bli så lei av dette at har lyst å sparke i veggen. Klarte ikke forelesning idag eller igår , de var fra kl fire til seks! Er forbanna og tenker hvordan ska det gå resten av året. Forrige fredag klarte seks timer forelesninger med glans og nu gruer meg til neste fredag.
(Æ går på yrkesrettet atføring.)
Har skrevet alle plagene ned som ska vise til legen og det er over en side!
Det med forklarende ark synes æ høres bra ut! Vi kunne ju her i forum begynne å skrive på det ilag alle sammen. Du vet brain storming, hvis flere bidro så kan vi lage en brosjyre til pårørende!
8) 8) 8) 8) 8)

[kirsten]

Ja det ehv synes jeg var en god ìde!! :idea:
Har brainfog i kveld, så jeg klarer ikke å tenke ut noe konstruktivt, men det kan vi sikkert klare i samarbeid