Enhver endring i dosering bør skje i samforståelse med legen.

[Jon]

Når det gjelder "fusking" av medisinering har jeg ikke hatt noen betenkeligheter i det hele tatt. Av den enkle grunn at jeg har skjønt at legen har tippet like mye som meg. Så jeg har øket selv (gitt beskjed etter hvert til legen), men jeg har ennå ikke hatt hypersymptomer. Bare når jeg fikk tigget meg til Liothyronin og han satte meg på en megadose på 40µg pr dag. Da ristet jeg da!! Vibrerte. Så jeg senket ned til 10µg. Etter en tid med 150/10 var fT3 for høy i forhold til T4 så jeg senket Liothyronin til 5µg pr dag. Det ble for lite! Jeg bryr meg ikke om at jeg kankskje går med en for høy fT3. Jeg ble skikkelig elendig når jeg senket til 5µg, og nå på 10µg har jeg det mye bedre. Jeg postet dette et annet sted. Da var jeg usikker på hvorfor jeg ble så utslått. Så jeg mener og tror og håper at det er Liothyroninen som holder meg såpass oppe :P

Noen vil nok si at dette har vært en kjepphest for meg, jeg mener enhver endring i dosering bør skje i samforståelse med legen.

Én mulig samforståelse kan være at man avtaler at du som pasient eksperimenterer litt med doseringen innenfor rammer legen føler seg trygg på ikke vil skade deg ugjenopprettelig.

De fleste fastleger antar jeg har mer enn 1000 pasienter. De færreste klarer å husker hver enkelt pasients historie. Man stoler på journalen. Og denne er stikkordpreget.

Case 1: Du er lege. Pasient 658 entrer ditt kontor. Det har gått kun få minutter siden forrige pasient. Forrige pasient var nummer 1372 på legens liste. Det er 3 måneder du var der sist. Hvor mye ville du ha veddet på at legen husker deres forrige samtale? Eller hvilker nummer du er på dennes venteliste den dagen?

Hva om du var en vinner, og legen husket deg og din sykehistore? Denne kan ha vært virkelig engasjert, og lagt sjela si i å hjelpe deg. Kanhende endatil kuttet noen svinger i regelverket, vel vitende om at denslags kan ramme legen personlig.

Og så endrer pasienten sin medisinering, uten forutgående dialog med legen?

---

Enhver pasient er ekspert på seg selv. Pasienter kan erfare endring i medisinering selv. Men det betyr ikke at man ikke skal bry seg om legens anvisning.

Dersom man velger å endre medisinering uten legens vitende, kan man riktignok erfare bedring - såvel som det motsatte.

Legen er din advokat. Hvordan kan en advokat forsvare deg på en god måte dersom du ikke gir de opplysninger denne behøver for å føre din sak?

Hvis jeg var lege, ville jeg tenkt meg svært nøye om før jeg ville gitt legemidler på godkjenningsfritak til selvmedisinerere.

---

Dette er ikke et personangrep. Mitt synspunkt samsvarer ikke helt med innlegget jeg svarte på. Trolig var det derfor jeg svarte.

---

Selv om nest siste avsnitt kan gi feilaktige assosiasjoner, vil jeg allerede nå benekte at jeg har ment noe om Armour i dette innlegget. Forhåpentligvis kan jeg slippe å få denslags påstander lagt i min munn.

[Yvette]

Jeg er langt på vei enig med deg Jon, og jeg håper du la merke til setningen om at jeg holder legen underrettet hele tiden. Jeg har vært der ganske ofte det siste året, men det er faktisk langt på vei gjetting når det gjelder dose. Og når jeg ikke føler meg frisk så er det fristende å prøve seg litt frem.

Men som sagt - jeg underretter legen hele tiden. Men ser når jeg skriver at det burde være andre veien. Men kanskje det er mangel på engasjement fra legen som gjør at det blir feil vei

[Yvette]

Innlegget mitt ble utrolig klønete. Prøv å forstå :idea: Jeg har en super lege som har hjulpet meg i mange år og vi har en god dialog. Så får jeg en ny sykdom (hypothyreose), og jeg trenger medisin. Jeg får denne og blir bare verre og verre. Jeg spør selvfølgelig legen om hvorfor jeg blir verre og ikke bedre av medisinen. Og fordi jeg er rimelig oppegående, eller kall det intuisjon, så aner jeg en usikkerhet hos legen her. Da blir jeg usikker selv også, og prøver å finne ut av hva i alle dager dette er. Forstår etter hvert at legen ikke kan være ekspert på alle sykdommer ned til minste detalj, og skjønner også at jeg kanskje er pasient nr 1000. Og når legen da nølende foreslår en doseendring og jeg er like elendig, så tenker jeg at jeg kan jo prøve meg litt frem selv.

Javel - det er ikke bra, MEN hva skal jeg/vi gjøre da?? Og ennå en gang: JEG HAR HOLDT LEGEN MIN OPPDATERT PÅ DOSER HELE TIDEN!

Jeg ønsker ikke å motarbeide en strålende lege, og jeg føler heller ikke at jeg har gjort det, men etterlyser en mer aktiv behandling. Når det gjelder hypothyreosen har den vært utrolig passiv. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Derfor dette stuntet med Balderklinikken som jeg altså da angrer bittert. Og hvor går veien videre herfra...

[nora]

Ang. doser, og det å prøve seg fram:
I ca 70-80 år brukte man stoffskiftehormon etter symptomer, og ikke etter blodprøver.

En måte f. eks var å øke dosen til man ble hyper, og så backe litt ned. Det ble ansett som riktig dose.

Når vi så øker med 75 µg før vi merker noesomhelst i et lite forsøk, så er det egentlig i tråd med hva de har gjort i alle årene før.
(historisk praksis kaller man det vel)

En referanse:
"Some patients achieve a sense of wellbeing only if free T4 is slightly elevated and TSH low or undetectable"
http://bmj.bmjjournals.com/cgi/conte...l/326/7384/295

nora

[Jon]

Innlegget mitt ble utrolig klønete. Prøv å forstå :idea: Jeg har en super lege som har hjulpet meg i mange år og vi har en god dialog. Så får jeg en ny sykdom (hypothyreose), og jeg trenger medisin. Jeg får denne og blir bare verre og verre. Jeg spør selvfølgelig legen om hvorfor jeg blir verre og ikke bedre av medisinen. Og fordi jeg er rimelig oppegående, eller kall det intuisjon, så aner jeg en usikkerhet hos legen her. Da blir jeg usikker selv også, og prøver å finne ut av hva i alle dager dette er. Forstår etter hvert at legen ikke kan være ekspert på alle sykdommer ned til minste detalj, og skjønner også at jeg kanskje er pasient nr 1000. Og når legen da nølende foreslår en doseendring og jeg er like elendig, så tenker jeg at jeg kan jo prøve meg litt frem selv.

Javel - det er ikke bra, MEN hva skal jeg/vi gjøre da?? Og ennå en gang: JEG HAR HOLDT LEGEN MIN OPPDATERT PÅ DOSER HELE TIDEN!

Jeg ønsker ikke å motarbeide en strålende lege, og jeg føler heller ikke at jeg har gjort det, men etterlyser en mer aktiv behandling. Når det gjelder hypothyreosen har den vært utrolig passiv. Og jeg vet ikke hva jeg skal gjøre med det. Derfor dette stuntet med Balderklinikken som jeg altså da angrer bittert. Og hvor går veien videre herfra...

Jeg tror du har lagt et godt samarbeidsgrunnlag med din lege. Du har informert denne om dine valg og vurderinger.

Du har nok rett i at legen er usikker. De har trolig maks 40 pasienter om dagen. Med sykdommer i alle retninger. De færreste har hypothyreose. Kun halvparten av befolkningen er syk, og de færreste av oss har samme sykdom.

Som sagt var ikke mitt forrige innlegg noe personangrep. Det var ikke engang veldig mye til hjelp for noen. Jeg bare prøvde å trekke opp andres perspektiv - i dette tilfellet det som for meg ser ut som det perspektiv legen står overfor.

---

Yvette, hvis du på noe vis føler deg angrepet eller krenket av mitt/mine innlegg, beklager jeg det veldig. Det har i så fall ikke vært min hensikt. Men tåkehjerner som oss/meg klarer ikke alltid å formulere oss presist nok.

[Yvette]

Takk Nora for at du greier å sette ord på hva jeg tenker og prøver å formidle

Til Jon: Hva er forskjellen på å gi registerte medisiner og medisiner på fritak til "selvmedisinerende" mennesker?

Begge deler foregår!

Merete

[Yvette]

Neida Jon. Jeg føler meg ikke krenket. Tvert imot setter jeg pris på å få motforestillinger eller hva det måtte være. Ser selv at jeg "skriker" i innlegget mitt. Det var ikke meningen. Vel heller et utslag av litt sånn småfortvilelse. Glad for at du tar til motmæle jeg Jon - og at du kommenterer. Du skriver utrolig godt, så det med tåkehjerne...hmm..

[Hansen]

Jeg har fremdeles den ordningen at jeg regulerer dosen selv, bestemmer når jeg skal ta blodprøve selv, og har da alltid med dette i enkel skriftlig form til legen.
Noe annet ville vært helt utenkelig for meg.
Dette ble helt nødvendig da jeg var på Levaxin, for jeg ville finne ut av ved hvilken dose jeg hadde symptomer som var til å holde ut.
Det lykkes ikke, isteden ble det til at jeg begynte med Armour.
Nå er det sjelden jeg er der, men syns det var bra at jeg fikk ha det slik da det var som verst.

Jeg både tror og håper at slik autoritativ legestil som beskrives er på vei ut.

[Anisa]

Hej Jon
Dit sidste indlæg på forummet er dette:

Husk på å ha et minst like kritisk blikk på de råd du får her på forumet som du har på din lege. Din lege har et visst ansvar overfor den behandling denne tilrår deg. Denslags ansvar har ikke de av oss på forumet som gir terapeutiske råd.

Du har postet det d. 29. august 2008 kl. 22:45. Efter det var du fraværende, indtil i dag, hvor jeg ser på Onlinelisten, at du påbegyndte et svar til Vilje i tråden Dosering av ERFA under graviditet. Legene mener jeg skal minske dosen. HJELP!, hvor jeg har postet to "bastante" svar til Vilje i dag.

Efterfølgende ser jeg, ligeledes på Onlinelisten at du nu læser Retningslinjer for bruk av forumet og taget i betragtning, at hovedparten af dine indlæg på forummet handler om mantraen - "stol altid først på lægen, og ikke på hinanden" - forventer jeg at du vil kritisere forløbet af tråden til Vilje.

Det er bare skide trist, hvis det eneste der kan få dig til at logge på forummet igen, er kritik af de få af os, som bruger tid og hjerte på at hjælpe hinanden ud af den håbløshed, som ansvaret for alene ligger hos deres læger.