Sitat Opprinnelig skrevet av Yvette
Når det gjelder "fusking" av medisinering har jeg ikke hatt noen betenkeligheter i det hele tatt. Av den enkle grunn at jeg har skjønt at legen har tippet like mye som meg. Så jeg har øket selv (gitt beskjed etter hvert til legen), men jeg har ennå ikke hatt hypersymptomer. Bare når jeg fikk tigget meg til Liothyronin og han satte meg på en megadose på 40µg pr dag. Da ristet jeg da!! Vibrerte. Så jeg senket ned til 10µg. Etter en tid med 150/10 var fT3 for høy i forhold til T4 så jeg senket Liothyronin til 5µg pr dag. Det ble for lite! Jeg bryr meg ikke om at jeg kankskje går med en for høy fT3. Jeg ble skikkelig elendig når jeg senket til 5µg, og nå på 10µg har jeg det mye bedre. Jeg postet dette et annet sted. Da var jeg usikker på hvorfor jeg ble så utslått. Så jeg mener og tror og håper at det er Liothyroninen som holder meg såpass oppe :P
Noen vil nok si at dette har vært en kjepphest for meg, jeg mener enhver endring i dosering bør skje i samforståelse med legen.

Én mulig samforståelse kan være at man avtaler at du som pasient eksperimenterer litt med doseringen innenfor rammer legen føler seg trygg på ikke vil skade deg ugjenopprettelig.

De fleste fastleger antar jeg har mer enn 1000 pasienter. De færreste klarer å husker hver enkelt pasients historie. Man stoler på journalen. Og denne er stikkordpreget.

Case 1: Du er lege. Pasient 658 entrer ditt kontor. Det har gått kun få minutter siden forrige pasient. Forrige pasient var nummer 1372 på legens liste. Det er 3 måneder du var der sist. Hvor mye ville du ha veddet på at legen husker deres forrige samtale? Eller hvilker nummer du er på dennes venteliste den dagen?

Hva om du var en vinner, og legen husket deg og din sykehistore? Denne kan ha vært virkelig engasjert, og lagt sjela si i å hjelpe deg. Kanhende endatil kuttet noen svinger i regelverket, vel vitende om at denslags kan ramme legen personlig.

Og så endrer pasienten sin medisinering, uten forutgående dialog med legen?

---

Enhver pasient er ekspert på seg selv. Pasienter kan erfare endring i medisinering selv. Men det betyr ikke at man ikke skal bry seg om legens anvisning.

Dersom man velger å endre medisinering uten legens vitende, kan man riktignok erfare bedring - såvel som det motsatte.

Legen er din advokat. Hvordan kan en advokat forsvare deg på en god måte dersom du ikke gir de opplysninger denne behøver for å føre din sak?

Hvis jeg var lege, ville jeg tenkt meg svært nøye om før jeg ville gitt legemidler på godkjenningsfritak til selvmedisinerere.

---

Dette er ikke et personangrep. Mitt synspunkt samsvarer ikke helt med innlegget jeg svarte på. Trolig var det derfor jeg svarte.

---

Selv om nest siste avsnitt kan gi feilaktige assosiasjoner, vil jeg allerede nå benekte at jeg har ment noe om Armour i dette innlegget. Forhåpentligvis kan jeg slippe å få denslags påstander lagt i min munn.