Hei og gratulere med "nytt" navn da Jojo.
Ser at du vet veldig godt hva jeg mener om TSH tolking - og jeg står fortsatt på det jeg mente da - og det gjør jeg vel helt til noen overbeviser meg om noe bedre.
Alle bør ha mot til å skifte mening.
Men Hølleland da, han er talsmann for en organisasjon og friheten hans er innen visse grenser satt av andre enn ham selv. Han har likevel vært ganske fritt talende og tankeluftende.
Hvorfor de mener at TSH er det hormonet som best avspeiler stoffskiftetilstanden lurer jeg ofte på. Han kan ha uttalt seg litt kort, men menge leger mener desverre dette, muligens av foreldelsesårsaker ?
Jeg bør vel utdype meg litt, for jeg mener jo at man ikke kan bruke bare blodprøver. Man må ta utgangspunkt i kroppstemperatur, vektutvikling og ikke minst symptomer og så får eventuelt en hormonskanning supplere de virkelige funn. I dag er blodprøvene det eneste de bryr seg om.
Jeg lurer også på hvorfor de fortsetter å vurdere stoffskiftetilstanden som om reguleringen av dette fortsatt fungerer, tross det er nødvendig med erstattnigshormoner ?
Ensidig fokusering på blodparametere fører bare til at de kvier seg for å behandle det de bedømmer som grensetilfeller, men grensetilfellene dems koster pasienter livskvalitet, utvikling og økonomi.

Hans behandlingsprioritering er jeg enig i. Man kan godt prøve å se om kroppen kan unnvære alle de sakene som kjertelen produserer i tillegg til T4, men man behøver ikke holde på i 17år med det hvis pasienten har symptomer. Når man starter med syntetisk T4 bør man selvfølgelig også sjekke om det virker ! Og ikke bare studere et labresultet fra en maskin som oppfatter det syntetiske som kroppens eget.
Det kan meget vel være at kroppen ikke gjør det !
Og her er vi vel ved "bøygen" ?
Ofte er pasientens vektutviking og kroppstamperatur ikke noe bedre og symtomene kan være verre, men blodprøvene er bra - og da er legen så fornøyd at denne tillater seg å overprøve pasientens egen symptombedømming !
Hva skal man si om sånnt ?