Jeg var ekstremt plaget inntil jeg fikk behandling. Var nær panikk enkelte ganger fordi pulsen raste avgårde og jeg ikke fikk puste heller.

Gispet og gjespet og strakte kroppen i underlige vinkler for å "trekke ned" luft, som stoppettvert et sted over lungene. Det forsvant gradvis med riktig medisinering, og forsvant nesten helt på Armour. Nå er det bare stresspusten som melder seg av og til.

Det som hjalp meg var å fokusere på pusten når dette satte igang. Sitte rett opp og ned og puste dypt, ymse pusteteknikker fra yoga og meditasjon var mest effektivt. Det tok litt tid, men jeg lærte etterhvert å tvinge meg til å puste riktig ved hjelp av det, slik at når anfallene meldte seg klarte jeg å kontrollere dem. Det har aldri helt gått over, men er aldri lenger til sjenanse eller grunn til panikk. Og er altså en markør på for høy eller lav dose.