Hei!

Jeg har ikke barn selv, men min hypotyreose ble oppdaget da jeg var tidlig i tenårene. Da hadde jeg i mange, mange år vært tilbaketrukket, sliten og veldig ustabil i humør. Jeg har kjent på kroppen hvordan det er å ha en sånn sykdom uten at noen skjønner at du er syk og det er helt forferdelig. Jeg ble kalt "lat" og "rar" og truet med at jeg måtte til psykolog hvis ikke ting bedret seg. Ikke noe man vil utsette et barn for dette!

Derfor er jeg fryktelig glad for å høre at dere skal til barnelege med jenta deres! Det jeg husker fra timene der er at jeg ble målt og veid samt kroppen ble undersøkt (magen, slimhinner, tunge, skjoldkjertel, blodtrykk, puls, pupiller). I tillegg var det mye prating om formen min og symptomer. Jeg hadde egentlig ikke så mange utvendige symptomer, håret var tykt og jeg var ikke overvektig. Problemene mine var mest de "psykiske" - mye redd, alltid sliten, asosial, sov mye. Da jeg begynte med behandling fant de ut at jeg hadde 1,5 års vekstretardasjon. I tillegg kommer jeg på nå at jeg var så hard i magen at jeg begynte å blø en del ganger. Jeg hadde først FT4 10,4 og TSH 15,8, senere FT4 8,2 og TSH 83. De fant senere ut at jeg i tillegg hadde cøliaki og vitiligo - til dags dato vet jeg ikke hva som kom først av alle disse sykdommene - kanskje jeg led av cøliaki lenge før jeg fikk hypotyreose. Det positive er at etter at jeg fikk medisin for stoffskiftet ble jeg ei helt ny jente med masse energi, i alle fall for en stund!

Jeg ser at hos jenta deres er det bare TSH som er litt forhøyet og det er vel derfor legen ikke ville gjøre noe med det. Nå vet ikke jeg om det går an å "vokse av seg" stoffskifteproblemer, men det synes jeg høres rart ut. Håper barnelegen tar jenta deres litt mer seriøst! Krev i alle fall jevnlige blodprøver og en skikkelig utredning for å finne ut hva som er galt med henne!

Lykke til hos barnelegen!

Hilsen Lilje