Laboratorier bruker instrumenter av forskjellig fabrikkat.
For å finne referansepunktene undersøker de blod fra et antall antatt friske personer. Det kan være overskuddsblod fra andre undersøkelser. De statistiske referansepunkter man bruker er 2,5 percentil.

Man kan måle hormoner på forskjellig måte, gjerne i to faser.
Hormoner har jo en lagerstatus hvor de er bundet til er protein - og en mer aktiv fase hvor de er frie fra proteinet.
Lagerverdier benevnes ofte med "totalverdier" eller TT for TotalThyroxin eller TT4. Ref.verdier er i området 50-160 nanomol/liter.
Denne måling varierer med antall bindeproteiner og er verdiløs uten samtidig måling av denne.

Det er viktig å presisere hvilken vi mener når vi snakker sammen, men TT verdier brukes ikke mer i Norge, så når vi sier elelr skriver T4 mener vi ofte den frie verdi. Det er mer korrekt å bruke betegnelsen fT4.
Det er ikke lett for ferskinger dette, men det hjelper med litt tolmodighet.

Den frie T4 komponent er de eneste T4 som kan bli stoffskiftehormoner og er derfor av større verdi når stoffskiftet skal vurderes - men dette er altså ikke et stoffskiftehormon - ennu.
Referanseområdet er i området 10-25 picomol/liter.
nano er 10-9 og pico er 10-12, pico er altså en tusende del av en nano, så den frie verdi er bare 10.000 ganger mindre.

Samme forhold gjelder for måilng av stoffskiftehormonet T3.
Den bundene form har refområde rundt 1-3 nmol mens den frie form har refområde rundt 2-7pmol.
Her er den frie verdi det aktive stoffskiftehormon og sluttproduktet i en lang komplissert og dårlig forstått prosess.
fT3 er kun i blodet i få timer og det er jo hensikten med hele denne kompilserte prosess at forsyningen av det frie T3 blir tilstrekkelig.
Det er denne som gjør noe i kroppen - de andre er bare nødvendige skritt på veien.