Hei igjen

Jeg forstår jo godt at mine svar ikke hjalp deg så mye - jeg har jo ikke svarene, det blir kun som du sier synspunkter.

Jeg forstår ditt behov for og få svarene på hvorfor du har det som du har det, det er jo en ikke-ønskelig situasjon du befinner deg i.

Og det er dessverre mange leger i dag som lett avfeier pasienter hvis de har en tidligere diagnose som sier psykisk lidelse. Det er ikke en enkel situasjon og være i. Jeg ville funnet meg en ny lege - hvis jeg var overbevist om at mine symptomer skyldtes noe somatisk. Jeg hadde ikke gitt meg før jeg var utredet for alt tenkelig som gir disse symptomene. Legene stopper gjerne opp når det er påvist en psykisk sykdom, fordi det gir så mange diffuse symptomer. Angst kan feks som nevnt gi høyt blodtrykk/høy puls, det kan også inaktivitet gjøre, som gjerne følger både angst og depresjon.

Selv ble jeg diagnostisert med angst 2 år før jeg fikk påvist høyt stoffskifte. Det ble aldri tatt noen blodprøver, fordi legen mente det hele skyldtes min lillebrors bortgang. Mens jeg hevdet hele tiden at noe var galt somatisk. Det endte med sykehusinnleggelse og påvist høyt stoffskifte et par år senere. Da hadde jo sykdommen også virkelig fått tid til og gjøre sette meg i situasjonen sjakk-matt.

Det er derfor viktig at du stoler på dine instinkter - og ikke gir deg før du i hvertfall får avkreftet sykdommer som gir de symptomene du har.

Grunnen til at jeg nevner trening/aktivitet er at det hjelper på så mye. Og tro meg jeg har måttet slite for og komme meg på bena og ut på turer. Jeg har grått og gått fordi alt i kroppen strittet i mot. Jeg ante ikke hvor jeg skulle hente kreftene i fra. Og slike dager har jeg fortsatt - men det er faktisk det eneste som hjelper meg, både fysisk og psykisk.

Jeg sier ikke at dette vil fjerne dine symptomer hvis det ligger noe fysisk bak, men aktivitet tar man aldri skade av (jeg snakker da selvsagt ikke om lange joggeturer), selv om det til tider kan kjennes slik ut. Inaktivitet på grunn av sykdom. være seg fysisk eller psykisk blir er ekstremt tungt og bryte ut av, nå snakker jeg for meg selv her.

Du må finne din vei og gå for og finne svarene og det starter med og finne seg en god og lydhør fastlege. Noe som dessverre ikke er en enkel sak. Men jeg håper du lykkes med og finne en/ei og at du i fremtiden vil oppleve bedre dager enn du gjør nå