Det er ikke jeg som er syk, det er samboeren min...

[Gisa]

Takk for tips igjen!

Men nå vil ikke samboeren min gå til denne legen mer! (Hurra!) Jeg hadde samme lege selv, helt til jeg ble gravid og virkelig trengte en lege... Da jeg ble gravid neste gang byttet jeg fastlege med en gang, orket ikke flere svangerskapskontroller der!

Nå har jeg lest opp og forklart det meste av det dere har skrevet for samboeren min, og han er blitt mer og mer forbannet over hvor dårlig oppfølging og forklaring han har fått, så nå har han endelig gått med på å bytte fastlege! Uansett trenger vi jo å få utskrift av prøvene, men slipper jo å forklare legen sin at han ikke er frisk flere ganger nå -håper vi!

[Joni]

joni, kan du legge det i nyttige-linker-folderen hvis vi ikke har det fra før? Tusen takk for postingen om dette.

Bare hyggelig Nora! Oppdraget er utført!

Gisa! Flott at samboeren din vil skifte fastlege. Har inntrykk av at mange fastleger dessverre misforstår mht referanseverdier. De tror at så lenge verdiene er innenfor referanseverdiene, så er alt i orden. Referanseverdiene gjelder for friske mennesker. Vi som har hypothyreose og som bruker medisin skal ha helt andre verdier. Haug skriver noe om det i artikkelen som er nevnt over. Men det viktigste av alt er at det er helt individuelt hvilke verdier hver enkelt av oss bør ha for at vi skal fungere godt.

Det er av avgjørende betydning at samboeren din nå kommer til en lege som har kompetanse på behandling av lavt stoffskifte. Har dere mulighet til å sjekke det ut, f.eks. ved å spørre kjente, familie som har erfaring og som kan anbefale en lege? Kan han eventuelt ta en second opiniontime hos en annen lege, før han bestemmer seg for å skifte fastlege?

Lykke til!

[gunnda]

Jeg kjenner til flere som rett og slett har bestilt time hos en lege for å finne ut av "kjemien".. bra hvis det har vært klaff; prøvd videre hvis ikke- men kommet i mål til slutt. Etter den nye loven som fulgte fastlegeordningen fra 2001 har vi som Joni sier rett til en second opinion.
Når det gjelder utskrift av journalen-forlang å få den SELV.. ikke hør når de evnt. tilbyr å sende den til den nye legen. De har ikke noe med det. Og ta kopi selv slik at dere har for framtida (hvis dere leverer utskrifta til den nye,mener jeg).

Så føler jeg for å si noe som jeg IKKE,IKKE,IKKE skal si. Teoretisk går det an å prøve forsiktig å øke dosen på egenhand. Når vi kommer over 100µg/daglig skal vi ikke øke med mer enn 12,5µg/daglig(tablettdeler fås på apoteket). Spør om resept på 25µg.. Den nye dosen trenger på dette stadiet mulig hele 3 mnd. før den virkelig sier noe om nytten av den. Derfra går en evnt. forsiktig videre, kanskje med økning av 12,5µg en eller to dager i uka. Når en nærmer seg sluttdose, skal det svært lite til...
Jeg har nå bare tenkt høyt på/for meg selv. Anbefaling er dette IKKE-- bare litt å "tygge på"!!!

[shayfie]

Min måte å få det som jeg vil er enkelt og greit, få blodprøveskjema av legen (ikke ta blodprøvene på legekontoret, si at du vil ta det på sykehuset) si at du f.eks vil sjekke Fritt T4 og TSH, noe legene er mer tilbøyelige å skrive på enn fritt T3, da får du et rødt skjema med deg, hvor du selv merker av med blyant på f.eks fritt T3, om det er det du vil ha greie på.
Etter 1uke etter blodprøvene er tatt går du til legekontoret og sier at du vil sjekke blodprøve svarene i skranken til sekretæren, be henne skrive ut resultatene, så kan du sjekke dem i ro og fred hjemme.

Jeg fikk liothyronin(T3) ved å gå til en annen lege. Så sa jeg at jeg hadde prøvd levaxin(T4) i 2mnd uten særlig virkning og at jeg gjerne ville prøve Liothyronin itilegg bare får å se om det kunne gi meg en bedring, om ikke så skulle jeg slutte med dem med en gang, men at det var verdt et forsøk.

[nora]

Hender at man får resultatene av dama i skranken, men det hender også at legen sier til dama at dufår beskjed å bestille time.
På sykehus har ikke sykepleiere eller annet personale lov å utlevere prøveresultater (som kan være alvorlige) til pasienten uten at legen har snakket med pasienten før.

Men rutineblodprøver på stoffskiftet er da neppe i samme kategori, det er helt vanlge prøver som vi tar et par ganger i året eller mye oftere når man begynner med levaxin.

[isa1]

joj...han her har rett og slett møtt veggen.

ellers må jeg si at han er ikke lat(selv om det virker sånn), men man kommer inn i en helt komafase hvor alt bare suser forbi.

men jeg skjønner veldig godt at du blir utrolig lei!

hvis det er slik at mannen din ikke har sagt tydelig nok ifra til legen så synes jeg du skal være med han på et besøk og bare legge alle korta på bordet. bestill en dobbelttime, og krev at han skal få sykemelding.

han har bare kjørt kroppen fullstendig ut, og han trenger tid for å la kroppen komme seg sakte men sikkert.

du bør være forberedt på at det kanskje ikke går, og da må man jo tenke på uføretrygd. men det er jo siste utvei hvis alt skjærer seg.


ellers vil jeg bare si at du har lov til å bli sur og lei, det må jo være utrolig slitsomt å leve med kronisk syke(tenker bare på hvordan jeg selv har vært og kommer til å være i perioder......)

sjekk forresten ut om det går an å få dekket rengjøringshjelp gjennom trygdekontoret eller noe slikt så kan det kanskje lette litt for deg.

og sist: er barna store nok til å hjelpe til, så bør de få oppgaver så tidlig som mulig. mange små bekker.......dere trenger all hjelp dere kan få

hvis ikke legen vil høre etter så bytter dere. si din hjertens mening!

[Gisa]

Knurr!
Nå har jeg ringt legekontoret, og der var det jaggu lite hjelp å få! Greit, de kunne ikke gi meg NOEN opplysninger pr telefon, men det var jeg forberedt på. Men de kunne neimen ikke skrive ut prøveresultater og sende dem til oss heller for "hva skulle vi med dem"?
Sa da en del om at vi var misfornøyd med oppfølging og vurderte sterkt å bytte lege, og at vi i praksis ikke ante HVA de hadde sjekket han for, eller hva resultatene var. At vi feks. lurte på i hvilken ende av skalaen prøveresultatene låfor f.eks TSH, og om det var rom for f.eks. å øke dosen med tyroksin for han følte seg ikke frisk med den dosen han får nå.

Og at han lurte på om nivå av T3 var målt, og om evt tilleggsbehandling med det kunne være aktuelt, for det var visst nytt at det kunne hjelpe. Da svarte damen at det var ikke nytt, det hadde de visst hele tida, men de pleide ikke å måle T3, og han fikk ikke behandling med det uten at en spesialist hadde sett på han og foreskrevet det?
Kort sagt mente hun at han samboeren min bare måtte komme til en legetime og ta nye prøver, evt be om henvisning til spesialist. Jeg prøvde å forklare at det PRØVDE han for 6 mnd siden, da han forklarte at han fortsatt ikke følte seg frisk, og de bla sjekket for B12-mangel og reumatisme (kan man sjekke det på blodprøver?) - og den timen førte til absolutt ingenting! Har ikke hørt et pip! Jeg ringte på oppdrag den gangen også, for å høre om prøvene var ferdige, og fikk beskjed om at de skulle ta kontakt hvis noe var unormalt.
Vi har ikke hørt noe, så da var vel alt normalt da, og samboeren min SKAL bare føle seg elendig!

Dagens telefonsamtale førte til at damen lovte å legge fram "klagen" vår til legen, og få han til å se på prøvene igjen, og så skulle de ringe til samboeren min for å sjekke om han faktisk har gitt meg tillatelse til å drive å sjekke helseopplysningene hans... De tror visst jeg har Munchaussen syndrom på hans vegne...

Huff. Vet en del med hypotyreose aldri blir helt bra, men alt er ikke prøvd enda, så er det rart vi maser da?

Angående jobb: Han ELSKER jobben sin, kunne ikke drømme om å sykmelde seg med mindre det sto om liv. Er nettopp forfremmet. Hele identiteten hans er visst knyttet til å være en super-handyman. Jeg liker jo den siden... , men ser absolutt faren for at han blir utbrent.

[gunnda]

Jeg blir trist på deres vegne.. For det første er det mannen din som eier både journal og blodprøver(til og med min lege SIER det!).. Hvis du orker så skriv et brev der mannen din forlanger å få tilsendt blodprøveresultatene; og la mannen din underskrive slik at det er han som sender brevet.
For det første er det STOR forskjell på hvor den enkelte av oss evnt. skal ligge innenfor "normalverdier", det er ikke det samme hvor,og er helt individuelt. Så er det noen av oss som enten ligger under(på TSH), og må over på FT4 . Det siste her skriver HAUG til og med om i artikkelen sin.
Hvis det er en legesekretær du snakker med på tlf. har ikke hun rett til å uttale seg om medisinske spørsmål i det hale tatt. Hun skal ikke kommentere prøver bl.a.(bare lese..)
Ideelt er det å prøve å øke dosen på T4 maksimalt for å se om vi danner nok T3. Det er direkte feil å si ,at T3 ikke trengs måles og ikke har betydnig.Det er jo KUN T3 som er et aktivt hormon og det er ikke en selvfølge at vi danner nok. Personlig ligger jeg over referanseområdet, eller iallfall høyt på FT4, men LAVT,LAVT på Ft3. Den eneste gangen JEG fikk opp, Ft3 var da jeg fikk kortisontabletter!!!
Grunnen til at det er ok prøve doseøkning med "Levaxin" først , er jo fordi denne er en depottablett(frigis over tid). Ved tilskudd av T3 blir dette et kick som bare varer noen timer(men gjør positvt utslag når det viser seg at tilskudd trengs)
Det er kun en måte for mannen din å "forske" på dette .. øke dosen sin og se hva som skjer(men dette kan jeg ikke/har IKKE lov til å si). Det kan ikke skje noe galt!! Og har dere en lege hvor alle skal inn under samme lest, d.v.s. blodprøver innen normalen,
må jo dette bli galt. Det behøver ikke være så positivt med spesialister heller. Noen vet hva de snakker om, andre er til liten hjelp! Vi er mange her inne med ulike møter med endokrinologer...Og dere hører vel dessverre til en del av landet som ikke er kjent for det mest positive.
Dess lenger mannen din går "feil-under medisinert," jo større skade vil kroppen få. Jeg ble fortalt at det tok MINST like lang tid å bygge seg opp til ""frisk"" igjen som det hadde tatt med sykdomsutviklinga(sagt av endo.) og det forutsetter jo at vi først blir riktig dosert.Så for mitt vedkommende vil jeg da være "olding"...Hils mannen din å si at han må prøve seg fram....Ønsker der alle god bedring!

[Hansen]

Gå ned å si at hvis ikke de sender deg dem så krever du utskrift av journalen.
DET har du iallfall krav på - og da tenker jeg de gir seg.

[Anisa]

Gå ned å si at hvis ikke de sender deg dem så krever du utskrift av journalen.
DET har du iallfall krav på - og da tenker jeg de gir seg.

Hmm... hvis dette udskrift af journalen samtidigt afslører lægens fejlbehandling af patienten - kan ske, at klinikken vil alligevel prøve at undslå sig.... Hvem ved om der ikke allerede ligger i journalen en solid basis for klagen over en mangelfuld (fejl)behandling.... Jo længere de nægter, jo mere mistænksom bliver jeg.

Normalt er vi sådan set skeptiske når lægerne alene går efter TSH samt andre prøveresultater. Men i dette her tilfælde - halloo! TSH der sprænger referencen så det må måles manuelt? Come on! :evil: